Ulike typer kreft i skjoldbruskkjertel:

Differensierte folikkelepitelderiverte:
– Papillært thyroideakarsinom (PTC)
– Follikulært thyroideakarsinom (FTC)
Udifferensiert anaplastisk thyroideakarsinom og lite differensiert thyroideakarsinom
Medullært thyroideakarsinom (MTC)

• Skjoldbruskkjertelen produserer skjoldkjertelhormoner som er viktige i den normale reguleringen av metabolismen i kroppen.

• Kreft i skjoldkjertelen er tre ganger mer vanlig hos kvinner enn hos menn.

• Det er fire hovedtyper av kreft i skjoldbruskkjertelen: papillært, follikulært, medullært og anaplastisk.

• Årsaken til kreft i skjoldbruskkjertelen er ukjent, men visse risikofaktorer er funnet og viser til familiehistorie med struma, eksponering for høye nivåer av stråling og visse arvelige syndromer.

• Alle som har fått stråling mot hodet eller nakken i barndommen bør bli undersøkt av en lege hvert ett til to år for å oppdage potensielle kreft i skjoldbruskkjertelen.

• De vanligste tegn og symptomer på kreft i skjoldbruskkjertelen er klump eller skjoldkjertelnodul som kan kjennes i halsen, problemer med å svelge, hals- eller nakke smerter, hovne lymfeknuter i halsen, hoste og vokal endringer.

• Det eneste sikre måten å si noe om en klump i skjoldkjertelen er kreft, er å undersøke vev i skjoldkjertelen ved biopsi. For å få en definitiv diagnose og bestemme tiltak, kan CEA blodprøve, fysisk undersøkelse, røntgen, CT-scan, PET scan, ultralydundersøkelser og MRI utføres.

• Kirurgi er den vanligste formen for behandling for kreft i skjoldbruskkjertelen når den ikke har spredd seg til andre områder i kroppen. Strålebehandling, kjemoterapi og radioaktivt jod er også behandlingstilbud for kreft i skjoldbruskkjertelen.

• Overlevelse og prognose av kreft i skjoldbruskkjertelen avhenger av noen faktorer, som pasientens alder, størrelsen på svulsten og om kreften har spredning.

• Det er ikke mulig å hindre kreft i skjoldbruskkjertelen.

 

Genetisk betinget kreft i skjoldkjertelen

Det finnes en genetisk kreftmarkør hos enkelte som det kan gentestes for. Disse personene vil med meget stor sannsynlighet utvikle kreft i skjoldbruskkjertelen ganske tidlig i livet. For disse er det som regel nødvendig og tilrådelig å operere ut kjertelen preventivt.


Kreft i skjoldbruskkjertelen hos barn og tenåringer

• Selv om kreft i skjoldbruskkjertelen ikke er like vanlig som leukemi og hjernesvulster, er denne kreftformen den tredje vanligste massive tumorkrefttype hos barn (massiv tumorkreft er de som produserer en svulstmasse, i forhold til leukemi som produserer kreftceller som sirkulerer i blodet). Kreft i skjoldbruskkjertelen er den vanligste endokrine kreftform i hormonkjertler hos barn. Likevel utgjør kreft i skjoldbruskkjertelen bare 1% til 1,5% av alle barnekrefttyper. Av alle tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen vil ca 5% oppstå hos barn og tenåringer.

Symptomer

Ikke all skjoldbruskkreft gir symptomer. Når symptomer oppstår de kan bestå av:

• klumper eller knuter – én eller flere foran på halsen
• forstørrede lymfeknuter i halsen
• problemer med å svelge
• heshet eller stemmeendringer
• smerter eller ubehag i halsen
• kronisk hoste

Hvordan blir kreft i skjoldbruskkjertelen diagnostisert?

Dersom legen mener at du kan ha kreft i skjoldbruskkjertelen, vil du få en eller flere av følgende tester:

• Fysisk undersøkelse: Legen føler etter klumper og knuter i skjoldbruskkjertelen. Legen sjekker også nakken og nærliggende lymfeknuter for vekster eller hevelse.

• Blodprøver: Legen kan se etter unormale nivåer av TSH – thyroidea stimulerende hormon i blodet. For mye eller for lite TSH betyr at skjoldbruskkjertelen ikke fungerer godt. Dersom legen mener at du kan ha medullær kreft i skjoldbruskkjertelen, vil du bli sjekket for et høyt nivå av kalsitonin og får andre blodprøver.

• Ultralyd: En ultralyd bruker lydbølger. Bildet kan avsløre knuter i skjoldbruskkjertelen som ellers er for små til å merke eller kjenne. Legen anvender bildet for å lære størrelsen og formen på hver nodul og om knuter er fast eller fylt med væske. Knuter som er fylt med væske er vanligvis ikke kreft. Knuter som er massive kan være kreft.

• Thyroid scan: Legen din kan ta en skan av skjoldbruskkjertelen ved at pasienten svelger en liten mengde av et radioaktivt stoff – radioaktivt jod som går gjennom blodet. Skjoldbruskceller som absorberer det radioaktive stoffet kan ses på en skan. Knuter som tar opp mer av stoffet enn tyroideavev rundt dem er kalt «varme» knuter . Vaeme knuter er vanligvis ikke kreft. Knuter som tar mindre stoff enn tyroideavev rundt dem er kalt «kalde» knuter. Kalde knuter kan være kreft.

• Biopsi: En biopsi er den eneste sikre måten å diagnostisere kreft i skjoldbruskkjertelen. En patolog sjekker et utvalg av skjoldbruskkjertelen vev for kreftceller ved hjelp av et mikroskop.

Legen kan ta vev for en biopsi på en av to måter:

• Med en tynn nål: Legen fjerner en prøve av vev fra en skjoldbrusknodule med en tynn nål. En ultralyd kan hjelpe legen å se hvor han skal plassere nålen.

• Ved kirurgi: Ved en diagnose som ikke er vevstype, fjerner en kirurg en flik eller hele skjoldbruskkjertelen.

Behandlingstilbud for pasienter med kreft i skjoldbruskkjertelen er:

• Kirurgi
• Tyroxin hormonbehandling
• Radioaktivt jod
• Ekstern strålebehandling
• Kjemoterapi

Mest sannsynligvis vil man få mer enn én type behandling. For eksempel for papillær kreft i skjoldkjertelen er vanlig behandling kirurgi, tyroxinbehandling og radioaktivt jod.
Behandling som er riktig for e,n avhenger hovedsakelig av hvilken type kreft man har i skjoldbruskkjertelen – papillær, follikulær , medullært eller anaplastisk. Det avhenger også av størrelsen på nodulen, alder og om kreften har spredd seg. Pasient og legen kan samarbeide om en behandlingsplan.

Legen kan henvise pasienten til en spesialist som har erfaring behandling kreft i skjoldbruskkjertelen, eller man kan be om en henvisning. Du kan ha et team av spesialister:

Endokrinolog : er en lege som er spesialist i behandling av mennesker som har hormonforstyrrelser.

Thyroidologist: er en endokrinolog som spesialiserer seg på behandling av sykdommer i skjoldbruskkjertelen.

Kirurg: kan utføre kirurgi.

Nukleærmedisin-legen: har spesialisert seg på bruk av radioaktive stoffer for å diagnostisere og behandle kreft og andre sykdommer.

Medisinsk onkolog: er en lege som er spesialist i behandling av kreft med medisin.

Stråleonkolog: er en lege som er spesialist i behandling av kreft med strålebehandling.

Kreftsykepleier og en registrert kostholdsekspert kan også være en del av teamet.

Fordi kreftbehandlinger ofte skader friske celler og vev, er bivirkninger vanlig. Bivirkningene er ikke de samme for alle og de kan endre seg fra én behandling til den neste.

Det kan være lurt å stille legen disse spørsmålene før behandlingen begynner:

• Hvilken type kreft i skjoldbruskkjertelen har jeg? Kan jeg få en kopi av rapporten fra patologen?
• Hvordan er sykdommen min? Har kreften spredt seg? I så fall hvor?
• Hva er mine behandlingsvalg? Hvilke anbefaler du meg? Vil jeg ha mer enn én type behandling?
• Hvilke fordeler har hver type behandling?
• Hvilken risiko og mulige bivirkninger har hver behandling? Hva kan gjøres for å kontrollere bivirkningene?
• Hva kan jeg gjøre før behandlingen?
• Må jeg legges inn på sykehus? I så fall, hvor lenge?
• Vil behandlingen påvirke mine normale aktiviteter?
• Hva er sjansen for en full tilheling?
• Ville en forskningsstudie (klinisk utprøving) være riktig for meg?

Dersom biopsi viser at du har kreft, vil legen vite stadium av sykdommen for å hjelpe til å velge den beste behandlingen.
Kreft i skjoldbruskkjertelen sprer oftest til nærliggende vev i halsen eller til lymfeknuter. Det kan også spre seg til lungene og bein.
Når kreften sprer seg fra sitt opprinnelige sted til en annen del av kroppen, har den nye tumoren samme type kreftceller og det samme navn som den opprinnelige tumoren. For eksempel, hvis kreft i skjoldbruskkjertelen sprer seg til lungene, vil kreftceller i lungene faktisk være skjoldbruskkjertelkreftceller. Sykdommen er metastatisk kreft i skjoldbruskkjertelen, ikke lungekreft og behandles som kreft i skjoldbruskkjertelen og ikke som lungekreft.

Oppsamlingsnøkkelen kan omfatte ett eller flere av disse prøver:

• Ultralyd: En ultralydprøve av halsen kan vise om kreften har spredd seg til lymfeknuter eller andre vev i nærheten skjoldbruskkjertelen.

• CT scan: En røntgenmaskin koblet til en datamaskin tar en serie med detaljerte bilder av halsen og brystområdet. En CT-scan kan vise om kreften har spredd seg til lymfeknuter, andre områder i halsen eller brystet.

• MR: MR bruker en kraftig magnet koblet til en datamaskin. Det gjør detaljerte bilder av halsen og brystområdet. MR kan vise om kreften har spredd seg til lymfeknuter eller andre områder.

• Torsorøntgen: er røngen av brystet. Den kan ofte vise om kreften har spredd seg til lungene.

• Hel kroppscan: for å se om kreften har spredt seg fra skjoldbruskkjertelen til andre deler av kroppen. Du får en liten mengde av et radioaktivt stoff som radioaktivt jod. Stoffet ”reiser” gjennom blodet. Kreft i skjoldbruskkjertelceller og i andre organer eller bein tar opp stoffet. Kreft i skjoldbruskkjertelen som har spredt seg, kan dukke opp på en hel kroppscan.
Kirurgi

De fleste pasienter med kreft i skjoldbruskkjertelen får kirurgi. Kirurgen fjerner alt eller deler av skjoldbruskkjertelen.

Ulike kirurgiske metoder:

• Fjerne deler eller hele skjoldbruskkjertelen: Denne operasjonen kan brukes for alle typer kreft i skjoldbruskkjertelen. Kirurgen fjerner skjoldbrusk gjennom et snitt i nakken. Dersom noe av tyroideavev ikke kan fjernes, kan det senere bli ødelagt av radioaktivt jod.
Kirurgen kan også fjerne nærliggende lymfeknuter. Hvis kreft har invadert vev i halsen, kan kirurgen fjerne så mye vev som mulig. Hvis kreften har spredt seg utenfor halsen, kan behandlingen av disse områdene innebære kirurgi, radioaktivt jod og ekstern strålebehandling.

• Ta ut en flik: Noen mennesker med follikulær eller papillær kreft i skjoldbruskkjertelen kan ha en liten svulst fjernet fra bare en del av skjoldbruskkjertelen. Kirurgen vil fjerne en flik og isthmus.
Pasienter som får en flik fjernet, får en ny operasjon senere for å fjerne resten av skjoldbruskkjertelen. I sjeldnere tilfeller blir gjenværende skjoldkjertelvev ødelagt av radioaktivt jod.

Du kan ha smerter eller ubehag de første dagene. Før kirurgi bør man diskutere plan for smertelindring. Etter operasjonen kan planen justeres hvis man trenger mer smertelindring.
Kirurgi for kreft i skjoldbruskkjertelen fjerner cellene som gir os skjoldbruskkjertelhormon. Etter operasjonen må de fleste ta tyroxin for å erstatte sitt naturlige skjoldbruskhormon.
Hvis kirurgen fjerner biskjoldkjertlene, må man mest sannsynlig ta kalsium og vitamin D-piller resten av livet.

I noen få tilfeller kan kirurgi skade visse nerver og muskler. Hvis det skjer kan man få stemmeproblemer eller en skulder blir stående lavere enn den andre.

Det kan være lurt å spørre legen disse spørsmålene før kirurgi:

• Hvilken type kirurgi foreslår du?

• Trenger jeg å få fjernet noen lymfeknuter? Vil biskjoldkjertlene eller andre vev fjernes? Hvorfor?

• Hva er risikoen ved kirurgi?

• Hvor mange operasjoner for kreft i skjoldbruskkjertelen har du gjort?

• Hvordan vil jeg føle meg etter operasjonen? Hvis jeg har smerter, hvordan vil det bli kontrollert?

• Hvor lenge må jeg være innlagt?

• Hvordan vil arret mitt bli?

• Vil jeg ha noen varige bivirkninger?

• Må jeg ta tyroxin? Hvis ja, når starter jeg å ta dem? Må jeg ta dem resten av livet?

• Når kan jeg komme tilbake til normale aktivitet?


Radioaktivt jod

Radioaktivt jod med Jod-131 er en behandling for papillær eller follikulær kreft i skjoldbruskkjertelen. Den dreper kreftceller og normale skjoldbruskceller som forblir i kroppen etter operasjonen.
Personer med medullært eller anaplastisk kreft i skjoldbruskkjertelen, vil vanligvis ikke motta Jod-131 terapi fordi det ikke virker.
En eller to uker før behandling, må man være på en spesiell diett. Unngå fisk – spesielt skalldyr, tang, salt tilsatt jod, melk, yoghurt, iskrem, bacon, skinke og andre matvarer med jod. Ikke ta vitaminpiller eller medisin som har jod.

Fordi noen tester – for eksempel CT bruker jod i kontrastvæske, vil legen din fortelle deg om du får en CT scan eller andre bildebehandlingsprogramtester de siste seks månedene.
For behandling vil du svelge en eller flere kapsler eller en væske som inneholder Jod-131. Selv folk som er allergisk mot jod kan trygt ta Jod-131. Jod-131 går inn i blodet og ”reiser” til kreft i skjoldkjertelceller i hele kroppen. Når skjoldkjertelkreftceller tar inn nok Jod-131, dør de.

Mange pasienter får Jod-131 poliklinisk og kan reise hjem etterpå. Andre må være på sykehuset en dag eller lenger.
Det meste fra stråling med Jod-131 er borte etter ca en uke.
Å drikke væske bidrar til at Jod-131 går ut av kroppen raskere.
Noen pasienter er litt kvalme den første dagen med Jod-131. Noen få har hevelse og smerter i nakken der skjoldkjertelceller forblir. Hvis kreftceller i skjoldkjertelen har spredt seg utenfor halsen, kan disse områdene også være smertefulle.
Du kan ha tørr munn eller miste smak eller lukt for en kort tid etter Jod-131. Tyggegummi eller harde drops kan hjelpe.
En sjelden bivirkning hos menn som får en høy dose av Jod-131 er tap av fruktbarhet. Hos kvinner kan Jod-131 ikke føre til u-fruktbarhet, men noen leger råder likevel kvinner til å unngå å bli gravid i ett år etter en høy dose av Jod-131.
Forskere har rapportert at et fåtall pasienter kan utvikle andre typer kreft år etter behandling med en høy dose Jod-131.
Fordi en høy dose Jod-131 også dreper normale skjoldbruskkjertelceller, må du ta tyroxin etter denne.

Ekstern strålebehandling

Ekstern strålebehandling er en behandling for alle typer kreft i skjoldbruskkjertelen som ikke kan behandles med kirurgi eller Jod-131 terapi. Noen ganger er det brukt til kreft som kommer tilbake etter behandling, eller for å lindre beinsmerte fra kreft som har spredd seg.
Ekstern strålebehandling bruker høyenergi stråler til å drepe kreftceller. En stor maskin dirigerer stråling i halsen eller andre vev der kreften har spredd seg.

Behandlingen blir vanligvis er gitt på sykehus eller klinikk. Du kan motta ekstern strålebehandling fem dager i uken i flere uker. Hver behandling tar bare noen få minutter.
Selv om strålebehandling er smertefri, kan det føre til bivirkninger. Bivirkningene avhenger i hovedsak av hvor mye stråling som er gitt, og hvilken del av kroppen som er behandlet. Stråling i nakken kan forårsake en sår hals og problemer med å svelge. I tillegg kan huden på halsen blir rød, tørr og øm.

Hvile er viktig, men legene råder vanligvis pasienter til å prøve å holde så aktiv som de kan.
Selv om bivirkninger av strålebehandling kan være forstyrrende, kan de vanligvis behandles eller kontrolleres. Snakk med lege eller sykepleier om måter å lindre ubehag. De fleste bivirkningene forsvinner når behandlingen avsluttes.

Kilder:

http://www.medicinenet.com/thyroid_cancer/article.htm
http://www.nhs.uk/conditions/Cancer-of-the-thyroid/Pages/Introduction.aspx
http://www.webmd.com/cancer/tc/thyroid-cancer-topic-overview
http://www.mayoclinic.com/health/thyroid-cancer/DS00492
http://cancer.stanford.edu/endocrine/thyroid/
http://oncolex.no/Skjoldbruskkjertel
https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftformer/skjoldbruskkjertelkreft/

Les mer:

https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftformer/skjoldbruskkjertelkreft/

http://www.oslo-universitetssykehus.no/pasient/diagnoseogsykdommer/Sider/skjoldbruskkjertelkreft.aspx

http://sml.snl.no/skjoldbruskkjertelkreft

http://o.oolco.com/kategori/kreft/genetikk-og-kreft-medullaer-kreft-i-skjoldbruskkjertelen-mtc

http://www.thyca.org/about/thyroid-cancer-facts/

http://news.health.com/2013/10/10/steady-rise-in-thyroid-cancer-not-explained-by-better-screening-study-says/

http://www.sciencedaily.com/releases/2013/10/131009100559.htm?utm_source=feedburner&utm_medium=email&utm_campaign=Feed%3A+sciencedaily%2Fhealth_medicine%2Fthyroid_disease+%28ScienceDaily%3A+Health+%26+Medicine+News+–+Thyroid+Disease%29

http://medicalxpress.com/news/2013-10-protein-thyroid-cancer-recurrence.html