Rundt 6000 pasienter blir årlig behandlet for hypertyreose i Norge. Ofte resulterer behandlingen i at skjoldbruskkjertelen blir satt ut av spill, der den eneste metoden for å få den overaktive hormonproduksjonen ned er ved å gi pasienten hypotyreose, lavt stoffskifte, som fordrer livslang medikamentell behandling.

Hypertyreose kan behandles ved hjelp av medisiner, radioaktivt jod eller kirurgi. Mange faktorer spiller inn som alder og alvorlighetsgrad og type hypertyreose, samt dine egne ønsker, er avgjørende for å bestemme hvilken behandling som er best for deg.

Pasientrettigheter for dem med hypertyreose

Det er viktig å være klar over at pasienter med høyt stoffskkifte har RETT til å komme til endokrinolog ganske raskt, altså en spesialist på stoffskiftehormonsykdommer, dersom sykdommer er akutt eller alvorlig. Dette er fordi ubehandlet eller utilstrekkelig behandlet hypertyreose kan være dødelig, og det er viktig at dette gjøres riktig og at pasienten følges ordentlig opp. Det normale er dog at man først diagnostiseres av sin fastlege som da sender pasientene videre til spesialisthelsetjenesten.

Pasienter med toksisk knutestruma, god-eller ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen, har rett til å komme til spesialist innen 16 uker

Pasienter med tyreotoksikose har rett til å komme til spesialist innen 12 uker men gravide har rett til å komme til spesialist innen 2 uker. De med alvorlig hypertyreose har rett til spesialisthjelp inne tre uker og de med tyreotoksikose og øyeproblemer innen 3 uker.

Thyroidea Norge erfarer likevel at svært mange med hypertyreose får avslag hos spesialisthelsetjenesten. Dermed har fastlegen ikke noe annet valg enn å behandle pasienten. Det kan også være vanskelig å få komme til spesialist om man bor langt borte fra sykehus som har endokrinologer. Ofte må fastlegen behandle men kan da konsultere spesialisten over telefon. Problemet med dette er at ettersom hormonverdiene hos hypertyreosepasienter kan gå veldig opp og ned, kand et gå lang tid fra prøveresultatene har blitt gjennomgått av endokrinolog de beskjed om dosejustering har blitt gitt, slik at da kan verdiene ha endret seg igjen. Vi anbefaler dermed alle hypertyreosepasienter å alltid få kopi av prøvesvarene og sette seg inn i hva de betyr.

Medisiner

De to hovedtyper av legemidler til behandling av hypertyreose er antityroide legemidler og betablokkere.

Antityroide legemidler som Neo Mercazole og Propylthiouracil, PTU, virker ved å redusere mengden skjoldkjertelhormon kroppen danner. Begge er svært effektive, men Neo Mercazole er foretrukket på grunn av en større risiko for alvorlige bivirkninger med PTU.

Fordi Neo Mercazole kan være assosiert med misdannelser, for gravide kvinner, er PTU den foretrukne medisinen i løpet av første trimester. Etter første trimester, er Neo Mercazole foretrukket.

 

Disse medikamentene kan brukes:

  • Som et kortsiktig (4-8 uker) behandling hos personer med Graves sykdom eller giftig nodulær struma, før behandling med radiojod eller operasjon.
  • Som en langsiktig behandling for Graves sykdom, opptil to år. Sykdommen bedres hos 30 prosent og antityroide legemidler kan brukes til å kontrollere hypertyreosen mens du venter på bedring.

De som har en veldig mild Graves sykdom kan ha 50 til 70 prosent sjanse for bedring. Det er mulig å få tilbakefall senere, og de fleste vil trenge å eventuelt vurdere permanent behandling med radioaktivt jod eller kirurgi.

 

Antityroide legemidler har noen mindre bivirkninger, som utslett, elveblest, leddsmerter, feber og magesyke. En mer alvorlig komplikasjon som kalles agranulocytose, mangel på hvite blodlegemer, kan oppstå, men dette er svært sjelden. Pasienter som tar antityroide legemidler bør varsle legen umiddelbart dersom de får en sår hals, feber, eller noen tegn på en bakteriell infeksjon. PTU har sjelden vært knyttet til leversvikt.

 

Mens du tar antityroide legemidler, bør du ta blodprøver for å sjekke status for skjoldkjertelhormon hver fjerde til sjette uke inntil hypertyreosen er under kontroll.

Noen leger/spesialister gir også Levaxin samtidig med antithyroide legemidler. Det er uenighet om hvor god effekt dette gir, og dette praktiseres ulikt i forskjellige land.

Vær klar over at både Neo-Mercazole og PTU kan gi alvorlige bivirkninger, i verste fall sterke ledd- og muskelsmerter, elveblest, hodepine, benmargsdepresjon, utslett, kvalme og tap av smakssans. Ved alvorlige bivirkninger må kirurgisk behandling vurderes, eller radioaktivt jod,

 

Betablokkere, slik som propranolol, brukes ofte så snart diagnosen er satt. Betablokkere reduserer ikke skjoldkjertelhormonproduksjonen, men den kan senke mange av de plagsomme symptomene som rask puls, skjelvinger, angst og varmeintoleranse. Når hypertyreose er under kontroll, med legemidler, kirurgi eller radioaktivt jod, blir betablokkene stoppet.

 

Radioaktivt jod ødelegger skjoldkjertelen. Det kalles ablasjon, og er en permanent måte å behandle hypertyreose på. Mengden av stråling som brukes er liten og forårsaker ikke kreft, infertilitet, eller fødselsskader. Denne behandlingen gis på sykehus.

Radioaktivt jod blir gitt i væske-eller kapselform, og den virker ved å ødelegge mye av tyroideavev. Dette tar ca 6 til 18 uker. Personer med alvorlige symptomer, eldre voksne, og personer med hjerteproblemer bør først behandles med antithyroide medisiner for å kontrollere symptomene. De fleste som tar radioaktivt jod utvikler hypotyreose og må ta hormontilskudd for resten av livet.

Som ved de fleste behandlinger, er det noen risikoer med radioaktivt jod:

• Noen ganger, etter tilsynelatende vellykket behandling, er kommer hypertyreosen tilbake og ny behandling er nødvendig.
• Rundt 10 til 20 prosent av dem som får radioaktivt jod trenger en ny dose. Disse menneskene har vanligvis alvorlig hypertyreose eller et veldig stor struma.
• Av og til opplever de med Graves sykdom at øyesymptomene forverres etter behandling.

De som er behandlet med radioaktivt jod bør unngå tett fysisk kontakt, spesielt med små barn og gravide kvinner, i tre til syv dager etter behandling, på grunn av muligheten for å utsette dem for lave doser av stråling. Dette kan være vanskelig for foreldre med små barn.

Du må oppsøke lege jevnlig etter behandling for å få sjekket hormonnnivåer og for å sjekkes for hypotyreose eller tilbakevendende hypertyreose.

 

Kirurgi

Selv om kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen er en permanent kur for hypertyreose, er det brukt langt sjeldnere enn antityroide legemidler eller radioaktivt jod på grunn av risikoen, og kostnader, forbundet med skjoldkjertelkirurgi. Risikoen inkluderer skade på nervene i stemmebåndet og biskjoldkjertlene, som regulerer kroppens kalsiumbalanse.

Imidlertid er kirurgi anbefalt når:

• Et stort struma blokkerer luftveiene, noe som gjør det vanskelig å puste
• Du kan ikke tolerere antityroide legemidler og du ønsker ikke å bruke radioaktivt jod, eller der gjentatte behandlinger med medikamenter ikke har hatt ønsket effekt
• Det er en svulst i skjoldkjertelen som kan være kreft

Oppfølging etter operasjon omfatter regelmessige avtaler for å teste hormonnivåer og overvåke for tegn på hypo-og hypertyreose. De fleste utvikler hypotyreose etter operasjonen og trenger livslang behandling med skjoldkjertelhormon.