Om å anvende den circadiske T3 Metoden (CT3M), av Paul Robinson

Trinn syv

Om å anvende den circadiske T3 Metoden (CT3M), for så å finne de riktige mengder og tidspunkter for dosering av T3.
Dette trinnet er valgfritt, og bør ikke utføres dersom:
Symptomer og tegn og eventuelle kortisoltesting tyder på at kortisolnivåene er normale.

Dersom binyrene ikke responderer direkte til tilgjengeligheten av mer T3. Forhold som kan bety at binyrene kan ikke svarer, inkluderer Addison’s sykdom og hypopituitarisme. Selv om CT3M ikke vil gjøre noen skade, så vil det heller ikke hjelpe.
Dersom disse forholdene foreligger, ville jeg ha tatt min første dose ikke tidligere enn klokken 8:00 (eller tiden når jeg våkner opp fra søvnen).

Det ideelle er å stimulere binyrene til å jobbe så normalt som de er i stand til. Dette trinnet er rettet mot å forbedre ytelsen til binyrene så mye som mulig ved å gi dem den T3 de trenger for å gjøre jobben sin ved å produsere hormoner som kortisol og aldosteron.
Det var liten vits i å justere tidspunktet for den første dosen av T3, før min totale daglige T3 dosering var nær ved å bli optimalisert, siden T3 dosering som helhet kan ha en effekt på kortisol- og sexhormonnivåer.

Henvisningen til klokken 04:00 til 08:00 er hovedkortisolproduksjonsvinduet i trinn syv. Anta at noen våkner opp rundt klokken 8:00 på morgenen. For dem som våkner senere eller tidligere, må disse tidene justeres. Den biologiske T3 metoden ble beskrevet i kapittel 16. Dette er i detalj slik jeg gikk frem for å justere tidspunktet for første T3 dose av dagen:
Symptomer og kortisoltestresultatene ble gjennomgått. Hvis disse resultatene antydet at behovet for større produksjon av binyrehormoner var tilstede, flyttet jeg dagens første T3-dose tilbake til midten av kortisolproduksjonsvinduet, til 6.30 i utgangspunktet. Jeg flyttet dosen en og en halv time tilbake i forhold til når jeg står opp.

Jeg ventet for å se om dette resulterte i noen forbedring av symptomer og tegn. Spesiell oppmerksomhet bør rettes mot blodtrykk, og forbedret binyrefunksjon kan øke blodtrykket. Det var viktig å være tålmodig på dette stadiet, fordi kortisolnivået kan ta flere uker å justeres fullt ut, selv om noen fordeler kan oppdages i løpet av noen dager. Jeg fant ut at mine kortisolnivåer ikke ble stabilisert før det hadde gått seks uker. Jeg ventet ikke seks uker mellom hver endring, men jeg lot det gå flere dager, og deretter lot jeg det gå enda lengre mens jeg finjusterte. Denne fasen av T3-dosering kan ta en stund.

Under forberedelsestrinnet or dosering av T3, ville legen min og jeg ha behov for å ta en beslutning om jeg skulle trappe ned på binyrestøtte før start eller ikke. Dersom vi hadde besluttet å la meg stå på binyrestøtte i denne prosessen, så kunne det vært mulig å gradvis trappe ned binyrestøtten i dette syvende trinnet (ved å bruke CT3M) med legens godkjennelse. For at dette skal fungere på riktig måte, må det være en nedtrapping av binyrestøtten i forkant av den første T3 doseendringen for å sikre at binyrene har hatt etterspørsel av dem via hypofysens ACTH.

Tidspunktet for første T3-dose på dagen fortsatte å bli justert, ved å ta den en halv time tidligere, slik at den gradvis kom nærmere klokken 4:00. Jeg overvåket symptomer og tegn gjennom hele denne prosessen og tok seg ikke gjøre altfor tidlig en dom på grunn av tiden det tar for binyrene å justere. En doseendring på en halvtime kan endre kortisolnivået betydelig.

Hvis jeg etter justering av tidspunktet for den første dosen, mellom klokken 04:00 og 8:00, ikke klarte å merke tilfredsstillende forbedringer, kunne jeg også gjøre små justeringer på størrelsen av den første dosen med T3, dersom jeg følte at dette var hensiktsmessig. I dette tilfellet tilbakestilte jeg tiden for den første dosen til klokken 06:30 (en og en halv time før jeg sto opp) og deretter gjentok jeg prosessen med å justere tiden igjen.

Hvis det var nødvendig endret jeg tidspunktet og eventuelt størrelse på de andre T3-dosene, det vil si at jeg gjentok prosessen som jeg har skissert i de foregående trinnene så mange ganger som jeg trengte. Å endre nivåene av andre hormoner, for eksempel kortisol, kan påvirke hvordan T3 fungerer. Det er viktig å finjustere T3-doseringen, for å oppfylle målet om at det er trygt, effektivt og stabilt.

Det er sannsynlig at alle de andre T3-dosene kan bli mer effektive når produksjonen av binyrehormoner kommer opp på et naturlig nivå med påfølgende positiv effekt på ATP produksjon.
Da jeg opplevde at min T3-dosering ble optimalisert, gikk jeg tilbake til min familielege og ba om en ny kortisol test (og eventuelt en kjønnshormonsblodprøve). Det er svært viktig å vurdere kortisolnivået gjennom en laboratorietester og ikke forsøke å gjette ved hjelp av symptomer om kortisolproduksjonen er tilstrekkelig. Symptomatisk vurdering av kortisolnivå kan være svært misvisende. Jeg hadde prøvd å produsere aldosteronforbedringer da dette også trengte å testes.

Jeg gjentok dette trinnet til min T3 dosering var stabil.

Om det er nødvendig å legge til mer binyrestøttende medisiner:

Hvis du justerer den første T3-dosen og ikke kan regulere kortisolet tilstrekkelig, så ville jeg hatt et behov for å samarbeide med legen min for å vurdere en form for binyrestøtte. Men på dette stadiet skal mengden av binyrestøtte minskes.

Jeg var i stand til å finjustere min første T3-dose på dagen, og jeg klarte å etablere et tilstrekkelig høyt nivå av kortisol uten behov for ytterligere medisinering. Da jeg hadde etablert en T3-dosering som fungerte, ble kortisol testingen gjentatt for å avgjøre om jeg fortsatt hadde kortisolmangel.

IMG_1486

Thyroidea Norge: Vi har Paul Robinson tillatelse til å formidle dette kapitlet fra boken hans til norsk. Vi ber alle som alvorlig overveier å benytte seg av CT3M om å skaffe seg Pauls bok først og lese den før de starter på denne endringen det innebærer.  Legg merke til ved å lese Pauls hjemmeside  eller boken hans «Recovering with T3», at CT3M kan brukes enten du bruker kun T3, kombinasjonsbehandling T4/T3, enten syntetisk eller som Thyroid.