Stadig mer forskning kommer nå som viser hvor viktig bakteriene vi har i magen og tarmen er for helsen vår.

Av de ca 100 trillioner celler vi har i kroppen er bare rundt 10% av dem menneskelige celler. Resten er bakterier og mikroorganismer vi lever i symbiose med.

Tarmbakteriene utgjør et helt lite samfunn med flere titalls milliarder bakterier av over tusen arter og deres underarter. Til sammen har hvert menneske ca to kilo bakterier i mage/tarmsystemet.

En tredjedel av mage/tarmbakteriene våre er bakterier de fleste mennesker har i seg. To tredjedeler er unike for hvert enkelt menneske slik at man kan si at bakteriefloraen hver person har er som en individuell ID.

Selv om hver av oss har en unik baktereflora har disse bakteriene den samme funksjon i hvert menneske. Bakteriene i mage/tarmsystemet har en direkte innvirkning på helsen vår. Ikke bare har tarmfloraen en innvirkning på hvor godt vi kan håndtere infeksjoner, hvor godt vi kan fordøye mat og hvor flinke vi er til å absorbere næringsstoffer om omdanne dem til materialer kroppen kan bruke, som vitaminer og mineraler, men tarmbakterier har også en innvirkning på vår mentale helse. Noe forskning indikerer at depresjon kan ha sin årsak i en allergisk reaksjon mot irritasjon og betennelse i mage/tarmsystemet.

Noen av funksjonene bakteriefloraen har er:
– Å hjelpe kroppen med å fordøye visse mattyper som selve magen og tynntarmen ikke kan fordøye
– Å hjelpe med produksjonen av visse vitaminer (bl a B og K)
– Å motstå aggressiv invasjon fra visse mikroorganismer slik at slimhinnene i tarmen kan bestå i sin helhet og henge sammen
– Bakteriefloraen er viktig for immunforvsaret og skaper en barriere mot fiendtlige organismer
– En sunn og balansert bakterieflora i mage/tarm sikrer god fordøyelse

Ettersom bakteriefloraen i sin helhet er så viktig for grunnleggende kroppsfunksjoner snakker en del forskere og leger nå om disse bakteriene som et eget organ, men et organ man tilegner seg i løpet av livet snarere enn et organ som er der fra starten av livet. Når et barn blir født er de sterile i betydningen at bakteriekoloniseringen av mage og tarm starter ved fødselen og utvikler seg i løpet av livet. Koloniseringen av disse bakteriene starter idet barnet er på vei ned fødselskanalen og kommer i kontakt med morens bakterier – så lenge barnet er i fostersekken er det beskyttet mot slik påvirkning. Forskere mener at mye av årsaken til at barn som blir født ved keisersnitt ofte har flere problemer med allergier, astma og lignende er at de ikke ble utsatt for bakteriene i fødselskanalen.

Bakteriefloraen i mage/tarmsystemet utvikler seg hele livet og er avhengig av mater du spiser, men også av genene du har fått med deg fra starten av. For eksempel kan japanerne fordøye sjøgress og soya bedre enn andre folkeslag, mens nord-europeere i større grad enn andre kan fordøye melk fra andre dyr også i voksen alder.

Hva fører til dårlig tarmflora?

Vi har allerede nevnt barns første eksponering for bakterier i fødselskanalen. Men stadig økende antibiotikabruk ser man også på som en mulig årsak. Rundt 75% av antibiotikaen som benyttes brukes av matindustrien for å forhindre at maten råtner før den kan spises eller forhindre smitte hos dyr. De fleste av oss blir dermed eksponert for langt mer antibiotika enn bare de medisiner en lege måtte foreskrive oss i løpet av vår livstid.

Problemet med dette er at antibiotika ikke bare dreper farlige bakterier, men også mange av de gode. Dermed vil variasjonen i bakteriefloraen ofte minke.

Maten vi spiser har også en klar innvirkning, og den moderne maten vi spiser, som er prossessert og har lang levetid, gir ikke en tilstrekkelig god tarmflora.

Også at vi generelt lever renere og ikke er i mye kontakt med jord, natur og dyr, kan ha en innvirkning på hvor god baktereflora vi utvikler. Forskning viser bl a at de som bor på landet og er mye i kontakt med dyr, har mindre allergi og astma.

Hva kan man gjøre om man har mageproblemer eller tror man har dårlig tarmflora?

Det finnes leger som anbefaler probiotika. Forsøker man dette, og kjøper slike bakterier av godkjente produsenter, er det ingen fare ved å bruke det i normale doser. Men hvorvidt effekten er så god, er omdiskutert. Skal man forsøke å behandle seg selv med slike produkter bør man se etter de som har mange ulike typer bakterier.

Det finnes spesifikke typer mat som har mange bakterier som er veldig gode å ha i tarmen. Gjæret og syrnet mat er som regel de to matgruppene som regnes som de beste.
Eksempler på syrnet mat:
Youghurt
Kefir

En ekstrem behandling som for tiden forskes mye på, er avføringstransplantasjon. Og, ja, det er nøyaktig hva det ser ut som. Man får avføring fra friske personer man antar har en god tarmflora og overfører dette til tarmen til en som har dårlig tarmflora. Tanken er at transplantasjonen skal føre til et oppsving i det bakterielle samfunnet i tarmen der harmonien mellom de ulike bakterier skal bli mer fordelaktig for pasienten.

Forskning har dog vist at denne behandlingen kan feile. Personer som har fått slike transplantasjoner har i noen få tilfeller opplevd å få dårligere helse eller gått opp i vekt fordi donorens bakterier ikke harmonerte med pasientens. En samtale med en lege som forsker på cøliako, matintoleranse og tarmflora ved Lovisenberg sykehus fortalte at i de 33 tilfellene der de hadde forsøkt avføringstransplantasjon hadde de ikke sett effekt i ett eneste tilfelle. Når det er sagt: Det finnes mange som mener de har merket betydelig bedring i helse etter å ha prøvd denne behandlingen.

Likevel; avføringstransplantasjon og tarmflora er det nye store i medisinsk forskning. Det skal bli spennende å se hva de finner ut de neste årene.

Hva sier forskningen?

Uheldig sammensetning av bakteriene i mage/tarmsystemet kan føre til økt sannsynlighet for utvikling av autoimmune sykdommer.

Svært mange flere forskningsartikler om dette på norsk kan leses på Forskning.no, i Norsk Legetidsskrift og i Dagens Medisin (sistnevnte hadde ikke så god søkemotor, så her må man lete litt selv)