Linda (39 år) har vært sliten i det siste. Hun tar joggeturer og trener tre dager i uken, hun har vært vegetarianer i mange år, er slank og har til vanlig mye energi i jobben som administrator i en liten boutique hun eier. Men så har hun noen dager følt seg så utrolig sliten at det er tungt å komme seg ut av sengen. Hun har merket at håret er blitt tynnere, huden har blitt merkbart tørr, hun fryser lett, leddene verker og øynene føles tørre og klør. Til tider lider hun også av depresjon.

Når en har klassiske tegn og symptomer på en underaktiv skjoldbruskkjertel, eller Hashimotos thyreoiditt, bør man bli henvist av fastlegen til en endokrinolog for undersøkelse av skjoldbruskkjertelen før man kan å få kontroll over stoffskiftet. Er da problemet løst ved å få stoffskiftet målt og en resept på tyroksin? Ikke helt.

En underaktiv skjoldbruskkjertel trenger ikke å være Lindas eneste problem. Lindas mor har hatt leddgikt siden hun var i 30-årene men var bare diagnostisert med Ulcerøs kolitt. Hennes far ble i et tiår behandlet for Graves sykdom (kronisk overaktiv skjoldbruskkjertel), og de senere årene har han tatt medisiner for Crohns sykdom. Disse tilsynelatende urelaterte sykdommen er også et faresignal for Linda.

Hashimotos tyreoiditt er en autoimmun sykdom, på samme måte som revmatoid artritt, Graves, Crohns og Ulcerøs kolitt. Det er nå kjent at disse sykdommene har en tendens til å gå igjen i familier, og Linda er dermed i faresonen for en andre, tredje eller fjerde autoimmun sykdom.

Hennes leddsmerter, tørre øyne, og ekstreme trøtthet kan godt være tegn på annen sykdom, men det finnes ingen autoimmune spesialister å rådføre seg med for å legge sammen alle puslebitene.

Autoimmune sykdommer er misforståtte angrep fra immunsystemet på friskt vev i nesten alle kroppens områder og anslått å påvirke så mange som 50 millioner mennesker, 75 % av dem er kvinner.

Fienden truer

Når man har en autoimmun reaksjon eller lidelse kan det samme systemet som beskytter deg mot sykdom feilaktig angripe nesten alle organer i kroppen. Når en bakterie eller virus kommer inn i blodet, vil hvite blodlegemer (lymfocytter) oppfatte en kjemisk alarm, for så å føre bataljoner av andre lymfocytter som skal finne og ødelegge inntrengeren – også kalt et antigen. De omfatter T-celler som bidrar til å identifisere og eliminere antigenet, og B-celler som produserer antistoffer som fester seg til et spesielt antigen og hjelper å ødelegge det. Antistoffer rettet mot kroppens eget vev kalles autoantistoffer og vi kan produsere dusinvis av dem.

Noen antistoffer angriper et organ som skjoldbruskkjertelen, slik at den blir overaktiv og produsere for mye stoffskiftehormon (Graves sykdom), eller blir lite aktiv og utskiller for lite stoffskiftehormon (Hashimotos tyreoiditt).

I multippel sklerose (MS) ødelegger autoantistoffer den beskyttende isolasjonen myelin, som er pakket rundt nervecellene i hjernen og ryggraden, og forstyrrer måten de kommuniserer på. Dette fører til nummenhet, synstap og lammelser.

Ved revmatoid artritt (RA) er målet å angripe slimhinnen i leddene (synovialhinnen som er leddhinnen, det innerste laget i kapselen rundt et ekte ledd), og forårsaker leddene å bli hovne, betente og smertefulle for til slutt å ødelegge selve leddet.
I lupus kan hud, nyrer, hjerne og lunger alle være mål.

Selv blodet kan påvirkes. Autoantistoffer kan føre til farlige blodpropper i antifosfolipid syndrom, eller fremskynde normal omsetning av røde blodceller i milten i immun trombocytopeni som forårsaker blødninger og tunge menstruasjoner.

Det flere enn 80 autoimmune sykdommer og nyere forskning har avdekket felles gener for dem. For eksempel oppdaget forskere i Cambridge i 2003 et enkelt gen som kan øke mottakelighet for diabetes type 1, Hashimotos thyreoiditt og Graves sykdom. Forskere i Japan har funnet en genetisk defekt som forekommer i revmatoid artritt, psoriasis og lupus. Studier har funnet at noen av de samme immunceller og antistoffer også forekommer i flere sykdommer.

Forskere tror nå at autoimmunitet er én sykdomskategori. Dette mener Noel R. Rose, MD, Ph.D. og leder i Autoimmune Diseases Coordinating Committee (ADCC) for the National Institutes of Health (NIH) i Bethesda, Maryland

«En av grunnene til at det er viktig å tenke sammenhenger mellom autoimmune sykdommer er at forekomsten av felles gener og felles autoantistoffer vil være viktig i å forutsi hvem som sannsynligvis kan utvikle en sykdom eller som er i et veldig tidlig stadier av sykdommen – for eksempel diabetes, før alle langerhanske øyer (en gruppe celler i pankreas, (bukspyttkjertelen), som er ansvarlig for at hormoner utsondrer i blodet) har blitt ødelagt i bukspyttkjertelen eller i MS, før all myelin er fjernet fra aksonnerven” sier Dr. Rose.
(akson eller axon er en tynn utløper som utgjør den efferente delen («utgangen») av et nevron / en hjernecelle)

«Hvis du har pasienter med visse gener og antistoffer mot langerhanske øyer, så er muligheten for å få diabetes ganske høy. Vi har genetiske- og antistofftester; de vil i fremtiden være i mer klinisk bruk. For øyeblikket er det eneste vi kan gjøre for diabetes og MS å begynne å behandle tidligere. Men etter hvert kan vi kanskje ha funnet måter å bryte ned eller til og med slå av autoimmune reaksjoner.»

Den kvinnelige faktor

Bare det å være en kvinne, setter en i økt risiko uansett alder, rase eller etnisitet. For eksempel har afroamerikanske kvinner økt risiko for sykdommer som lupus. Sykdommer som Hashimotos, Graves, Lupus og Sjøgrens syndrom berører kvinner ni til ti ganger mer enn menn og kan dukke opp når som helst fra første menstruasjon til menopausen.
De fleste kvinner rammes i løpet av de fertile årene.
Det er ikke veldig kjent, men autoimmun sykdom kan i 50 – 60 % av uforklarlige tilfeller være årsaken til infertilitet og er en viktig årsak til spontanabort.

Hvorfor kvinner?
Av én eller annen grunn har kvinner sterkere immunrespons enn menn og produserer mer antistoffer og autoantistoffer, selv om disse ikke alltid fører til problemer. Kvinnelige hormoner kan også spille en rolle, spesielt østrogen. Østrogen kan virke dels som en på-knapp i noen sykdommer, eller påvirke andre hormoner som påvirker autoimmunitet.

Noen autoimmune sykdommer har en tendens til å forverres i svangerskapet, mens revmatoid artritt og multippel sklerose blir bedre.

Graviditet kan også være utløser for utvikling av autoimmune thyroide sykdommer og myasthenia gravis. Noen sykdomssymptomer blusser opp når østrogenverdien er høy i løpet av første del av menstruasjonssyklusen; i MS og myasthenia gravis, kan symptomene forverres premenstruelt, når progesteron når toppene. Andre sykdommer, slik som Sjøgrens, forekommer ofte etter menopause, når østrogenet er lavt.

På den annen side kan mannlige hormoner (androgener) som kvinner også produserer, som for eksempel testosteron, på enkelte måter være beskyttende. I de senere år har forskere funnet at kvinner med Lupus og Sjøgrens har lave testosteronnivå. Androgen Dehydroepiandrosteron (DHEA) blir nå testet som behandling for Lupus samt at androgene øyedråper i kliniske studier blir brukt på kvinner med Sjøgrens.

Autoimmunitet kan også ha røtter i mors liv – i vår evne til å bære fram en baby, uten at immunsystemet angriper en teknisk sett ”halvt fremmed kropp”. Et foster har gener og immunkomponenter fra begge foreldrene.
Nyere forskning tyder på at fosterets celler fra morens tidligere svangerskap kan overleve i noen kvinners blodbane i over tjue år og kan utløse en immunrespons beslektet med avvisning av et transplantert organ – og kanskje forårsake sykdommer som sklerodermi eller revmatoid artritt.

Forskerne håper å finne den nøyaktige sammenhengen mellom det å være kvinne og autoimmune sykdommer, for så å være i stand til å gi behandlinger som fungerer bedre hos kvinner – kanskje designe behandlinger kun for kvinner, sier Dr. Rose som også leder the Autoimmune Disease Research Center ved Johns Hopkins i Baltimore, Maryland.
Noen sykdommer kan også forebygges hvis de riktige koblinger gjøres.

I økende grad blir de samme typer legemidler brukt til å behandle tilsynelatende urelaterte sykdommer. Infliximab (Remicade), et legemiddel som blokkerer det inflammatoriske molekylet tumornekrosefaktor (TNF), ble opprinnelig godkjent for behandling av Crohns sykdom. Nå brukes det for å behandle revmatoid artritt og blir også evaluert for psoriasis.
«Det er mulig at det samme medikamentet vil være nyttig for flere enn én autoimmun sykdom. Et stoff som er en TNF-blokker er et godt eksempel. Vi har bare så vidt begynt, men det er sannsynligvis mange andre sykdommer hvor TNF-blokkere kan vise seg å være nyttige. Så dette er en annen grunn til at vi må tenke på disse sykdommene i en større sammenheng «, bemerker Dr. Rose.

Noen nye behandlinger kan bremse eller stanse utviklingen av sykdommen
, for eksempel ved revmatoid artritt – men bare hvis de behandles omgående. Dette gjør tidlig diagnose viktig.

Delvis omsorg

Dessverre blir mange kvinner diagnostisert først etter at de har fått sykdommen.
Fordi autoimmune sykdommer påvirker flere av kroppens systemer, ofte samtidig, og kvinner kan ha fler enn én sykdom (noen ganger så mange som fire eller fem), vil tidlige symptomer være utrolig varierte. Sykdommer overlapper ofte og ligner hverandre. For eksempel kan tretthet og leddsmerter være symptomer på revmatoid artritt, Lupus, og autoimmun stoffskiftesykdom – som alle gjør en diagnose vanskelig.

Symptomene kan også komme og gå, så det er ofte en tidsforsinkelse mellom de symptomene du opplever og kliniske tegn på sykdom legen din ser for å stille en diagnose. Hvis du for eksempel har tidlig revmatoid artritt, kan du ha røde og smertelig hovne ledd i ukevis, men den dagen du går til legen, kan leddene se helt normale ut.
Så gapet mellom den tid en sykdom utvikler seg og en diagnose stilles, kan være betydelig.

Kvinner kan i flere år gå fra spesialist til spesialist før de får en riktig diagnose. En undersøkelse utført av Lupus Foundation fant at en gjennomsnittlig pasienten hadde symptomer i fem år før de blir riktig diagnostisert.

I tillegg kan tegnene på autoimmune sykdommer få feil diagnose og bli behandlet feil. Fatigue er faktisk det vanligste symptomet på MS, rapportert av opptil 85 % av pasientene; depresjon er det nest vanligste symptomet. Symptomer som leddsmerte og utmatting er felles for flere enn én sykdom.

På grunn av at leger ikke ser sykdommer i sammenheng, blir mange kvinner fortsatt fortalte at deres symptomer «sitter i hodet». En AARDA-undersøkelse fant at i de tidligste stadiene av sykdommen, ble over 45% av pasientene sett på som hypokondere. I altfor mange tilfeller kan sykdommen være langt fremskredet når en riktig diagnose er stilt.

«Leddsmerter, tretthet og depresjon er svært vanlig hos kvinner, spesielt kvinner i en viss alder, og ofte avvist av pasienten selv, hennes familie og av hennes lege. Så en pasient må være sin egen advokat og være pågående for at hennes symptomer tas på alvor. Det er en forskjell mellom å være sliten og ikke være i stand til å fullføre en jobb, og å være så trett at du ikke kommer deg ut av sengen «, understreker Dr. Rose.

Selv om du har blitt riktig diagnostisert og oppsøkt rett spesialist, er han eller hun ikke klar over de ulike konsekvensene av sykdommen din.

En revmatolog kan behandle leddbetennelsen revmatoid artritt, men kan overse gastrointestinale, okulær eller gynekologiske komplikasjoner. For eksempel opplever kvinner med RA ofte tørre øyne eller tørr skjede. (Det siste kan avfeies som et symptom på menopause).

Kvinner med diabetes går inn i overgangsalderen seks til syv år tidligere enn den gjennomsnittlige alder på 51 år.

Tretthet og nattesvette som ofte oppstår i Crohns sykdom kan også forveksles med menopausale symptomer, og leddsmerter for leddgikt.

Autoimmun sykdom, spesielt revmatoid artritt og Lupus, kan også øke risikoen for koronar hjertesykdom, hjerneslag og osteoporose. For eksempel kan malabsorpsjon av mineraler sombl.a kalsium som oppstår i Crohns eller Cøliaki føre til bentap. Ser legen sammenhengen?

«Kvinner med autoimmune sykdommer er undersøkt av ulike spesialister, men spesialister snakker ikke med hverandre. De kan være trangsynte og bare behandle sykdommen de er spesialister i og gi medisin som passer for én sykdom. Det påhviler ofte pasienten selv å sørge for at behandlingen hun får for en sykdom ikke vil komme i konflikt med en behandling hun får for en annen sykdom», sier Dr. Rose.

«Kvinner trenger noen til å koordinere omsorg og vi har ennå ikke en lege med autoimmunitet som spesialitet. Så pasienter selv trenger å være kunnskapsrike.»

Som Linda kan du ha en klynge med tilsynelatende urelaterte sykdommer i familien din.
«Hvis du har en familiehistorie, bør du gi mer oppmerksomhet i muligheten for at du kan ha en autoimmun sykdom. Hvis din mor for eksempel har stoffskiftesykdom, bør du være mer på vakt for symptomer og fortelle dette til din lege, » råder Dr. Rose.

Viktige symptomer kan være et tips (se Vanlige symptomer på autoimmun sykdom).

Spesialister i Autoimmune sykdommer i fremtiden?

Dr. Rose ser for seg den dagen da det vil være autoimmune spesialister med tverrfaglig opplæring og et enhetlig syn på disse sykdommene, kunnskapsrik i bruk og bivirkninger av de kraftige legemidler som brukes til å behandle autoimmunitet. Som leder av ADCC, er han også en pådriver for Raskere klinisk utprøving av disse stoffene. For å oppnå dette, har ADCC (antibody-dependent cell-mediated cytotoxicity) og AARDA (American Autoimmune Related Diseases Association) etablert Autoimmune Disease Centers of Excellence som vil stå klar til å gjennomføre slike forsøk og trene fremtidige spesialister. Men det vil koste millioner av dollar. AARDA er med på å drive lobbyvirksomhet på Capitol Hill for $ 250 millioner i NIH finansiering for å gjennomføre etatens Autoimmune Disease Research Plan. http://www.aarda.org/autoimmune-information/autoimmune-statistics/

«Vi har nettopp begynt å studere disse sykdommene i en enhetlig måte. Men vissheten om at vi vil få vil gi betraktelig bedre helsetjenester for kvinner med autoimmune sykdommer», sier Dr. Rose. «I mellomtiden er økt bevissthet og kunnskap nøkkelen i å få god omsorg.»

Prisbelønte medisinsk journalist Rita Baron-Faust er medforfatter med Jill Buyon, MD, av The Autoimmune Connection: Essential Information for Women on Diagnosis, Treatment, and Getting on with Your Life http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=0071433155

Vanlige symptomer på autoimmun sykdom

tretthet
leddsmerter
depresjon
utslett
tørre øyne
uregelmessig menstruasjon
infertilitet
dårlig opptak av næringsstoffer
gastrointestinal eller tarm problem

Autoimmune sykdommer og forstyrrelser – vanligere hos kvinner

Addisons sykdom
Alopecia areata
Antifosfolipidsyndrom
Autoimmun hepatitt
Cøliaki
Crohns sykdom
Dermatomyositt
Diabetes type 1
Endometriose
Gigantisk celle arteritt (hevelse og fortykkelse av de små arteriene)
Grave sykdom
Hashimotos tyreoiditt
Hypoparathyroidisme
Immuntrombocytopenisk purpura – (ITP) postinfeksiøs trombocytopeni med generalisert blødningstendens
Lupus
Multippel sklerose
Myasthenia gravis
Pernisiøs anemi
Polymyositt
Polymyalgia rheumatica
Prematur eggstokksvikt
Primær biliær cirrhose
Psoriasis
Psoriasisartritt
Raynauds fenomen
Revmatoid artritt
Sklerodermi
Sjøgrens syndrom
Takayasus arteritis
Ulcerøs kolitt
Vaskulitt
Vitiligo

Kilder i originalartikkelen:

American Autoimmune Related Diseases Association; National Institutes of Health

Sex differences in autoimmune disease
http://www.familydocs.org/f/CDC%20Diabetes%20fact%20sheet-2011.pdf
http://www.nature.com/ng/journal/v39/n11/abs/ng.2007.17.html
http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8770704635

http://healthandwellnessclub.com/features/articletype/articleview/articleid/285/the-enemy-within