Hormontilskudd

Dersom hormonnivåene er svært lave, kan det for noen hjelpe å vurdere behandling med bioidentisk hormontilskudd i fysiologiske doser. Fysiologisk dose er samme mengde kroppen trenger per dag. Mange blir friske av å bruke hormontilskudd i fysiologiske doser. De fleste som har flere lave hormoner kan trenge tre til seks forskjellige hormontilskudd. Det kan innebære tilskudd av kortison, aldosteron, DHEA, testosteron, veksthormon, østrogen og progesteron. Ulempen ved å bruke kortison er at det ikke stimulerer binyrene til egen aktivitet. Noen pasienter kan ende opp med å bruke kortison i mange år uten bedring. Dersom du begynner med hormontilskudd, vær oppmerksom på at noen hormoner bryter ned, katabole, andre bygger opp, de anabole. Får du kun tilskudd av de nedbrytende katabole hormonene, blir det skjevt, og kroppen får ikke det den trenger. Det er få leger som praktiserer denne behandlingen i Norge.

Cirkadiske metoder skapt av pasienter med kunnskap

Cirkadisk kveldsdosering

Circadian betyr døgnrytme.

Det er samme ord vi har i cirka og diem, som betyr dag, og brukes om generell døgnrytme til alt levende. Det er ikke bare mennesker som har døgnrytme. Det er viktig for kroppen å følge døgnets rytme. Det er hormonene som står bak de cirkadiske rytmene. Hormonene innretter seg etter lys og mørke. I dag overses, bortforklares og ofres døgnrytmen på mammons alter. Vi jobber til alle døgnets tider, spiser likeså, og det er ingen natt lenger.

Det er slik at når man mister sin skjoldkjertel eller kjertelfunksjon, ved operasjon eller anti-TPO antistoffer, eller at styringen av kjertlen overtas av TRAS, stimulerende eller blokkerende, vil døgnvariasjonen av våre hormoner også ødelegges. Den jevnes ut og blir den samme til alle døgnets tider. Dette påvirker alle hormoner.

Det overordnede styringssystemet i hjernen skal sørge for at styringshormoner til de hormonproduserende kjertlene varierer i takt med døgnet, for å etablere søvn og aktivitet til rett tid. I tillegg skal hormonene også forberede søvnen når den trengs. En behandling med kun T4 vil ikke gi en døgnvariasjon. Monobehandling med T4 vil heller ikke gi sitt bidrag til igangsettelse av søvn ved ekstra behov. T4 vil heller ikke tilpasse den nattlige stoffskifteaktiviten til de varierende behovene kroppen har. Behandling med T3 gir en mulighet til å oppnå en bedre døgnrytme. Enten kun T3 som ofte brukes i CT3M eller i kombinasjon med T4, syntetisk eller med thyroid. Du kan dosere til tider og i porsjoner som muliggjør dette. Dette vil involvere alle hormoner, ikke bare T3.

Kroppen selv regulerer døgnrytmen med T3 (1). Kjertelens produksjonen av T4 har så små døgnvariasjoner at det er uten betydning. Men ved T3 ser vi et annet mønster. Det forklares med at når TSH er høy, som den er fra midnatt til tidlig morgen, generer kjertelen mer T3. Dette favoriserer både teorien bak tilleggsbehandling med T3, samt at du doserer deg som kjertelen ville ha gjort det i frisk tilstand.

Under behandling spiller det liten rolle når T4 entrer kroppen. Den skal på lager før den kan bli til stoffskiftehormoner. Det er annerledes med T3, den går til verket umiddelbart etter doseinntak. Senere forskning viser at FT3 er høy hele natten hos friske mennesker, da bør den kanskje være det hos oss med funksjonsfeil?

Om natten skjer det. Vi setter gjerne PC og mobil til lading om natten. Det bør vi også gjøre. Stoffskifteprosessen må ha nok T3 for å få opp aktiviteten slik at den blir fedig med ladingen før morgenen. Når vi står opp, starter en hormonsymfoni som bør være samkjørt og ha nok energi til dagens gjøremål.

En bruker av denne metoden forteller:

Min erfaring med å dosere 250 mg thyroid ved leggetid førte etter en tilpassingstid på noen uker til at jeg sover uten avbrudd til morgenen. Jeg må ikke opp og tisse en til flere ganger. Doseringen førte til at morgentemperaturen steg fra 36,6 til 37,0, og holder seg der. Jeg fikk en varig vektnedgang på 4 – 5 kg i løpet av første måned.

Jeg er blitt sterkere og restituerer mye bedre etter trening.

Det viktigste er at jeg ikke har dager med aterieflimmer mer. Jeg fikk det første gang i desember 2011, og hadde det i mai og august 2012. Jeg testet hos lege hver gang.

Jeg gikk hele den tiden på en noe lavere thyroiddose. Hver gang jeg økte den over 125 mg fikk jeg arterieflimmer. Etter overgang til kveldsdose fra oktober 2012 har jeg økt dosen til 250 mg uten å merke tendenser til arterieflimmer. Nå er det over 6 måneder siden jeg begynte med dose ved leggetid. Jeg opplever at jeg er dosestabil for første gang siden 1987.

Circadisk nattdosering

Et annet tiltak er å stimulere binyrene til egenaktivitet ved bruk av såkalt CT3M, cirkadisk T3 metode. CT3M kan korrigere binyrefunksjonen og gjøre det mulig for T3 å fungere korrekt. Pasienter som har brukt metoden rapporterer at de har opplevd å få helsen sin tilbake. Mange hormoner følger en døgnrytme med et mønster av sekret som gjentas hver 24. time, og er vanligvis koblet til sykluser av søvn og våkenhet. Kortisol utsondres av binyrene med en stadig økning av produksjonen under de siste fire timene av søvnen. For en som står opp klokken 08, innebærer det at det høyeste nivået av kortisol i blodet skjer mellom klokken 04 og klokken 08. Det er det stigende nivået av kortisol som hjelper oss å våkne på morgenen, med det høyeste nivået av kortisol i blodet rundt klokken 08, dersom du står opp klokken 08. Kortisolnivåene synker gradvis i løpet av dagen og er lavest mellom midnatt og kl 04 på morgenen. De eksakte tidene er avhengige av når du står opp.

Døgnrytme-metoden, CT3M, benytter seg av døgnrytmens naturlige innvirkning på binyrene og krever skjoldkjertelmedisin som inneholder ren T3, naturlig tørket skjoldkjertelhormon kan også brukes. Når lav binyrefunksjon har blitt bekreftet, helst med 24. timers spyttprøve, så kan CT3M brukes som metode. Den fungerer ikke dersom pasienten har Addisons sykdom eller hypopituarisme. Disse tilstandene krever vanligvis livstidsbehandling med binyresteroider (2). Har du hypotyreose av sekundær karakter vil ofte den hormonelle døgnrytmen være forstyrret, noen ganger mer flat. Da vil dosering før leggetid være å foretrekke fremfor CT3M.

En annen metode er å ta fri i så stor grad det er mulig. Og gi kroppen det behovet den har for hvile.

Mange pasienter har ved egen erfaring opplevd at dette hjelper:

Sykmelding. Be legen om hel eller delvis sykmelding dersom du kjenner at du trenger det. Snakk med familien din, slik at det som må gjøres hjemme ikke tapper deg for energi.

Endre matvaner. Alkohol, kaffe og svart te er hardt for binyrer som ikke fungerer normalt. Trapp langsomt ned og fjern det. Bytt det ut med urtete. Sukker og raffinert hvetemel bør du unngå. Ikke overdriv frukt, spis i stedet grønnsaker. Spis tre hovedmåltider hver dag, og tre mellommåltider. Mange med binyreinsufficiens har lavt blodsukker og trenger å spise hyppig. Bruk adaptogener. Adaptogener er urter som ved forskning har vist positiv effekt på binyrene. Det kan være ashwagandha, Panax ginseng, Rhodiola, lakrisrot (3).

Stressmestring. En ting om gangen! Lev her og nå, ikke planlegg fremtida. Se på det du orker, du er ikke frisk. Ta små pauser, lær deg kunsten å gjøre ingenting, bare være tilstede og puste. Det finnes mange gode bøker og CD om mindfullness som kan hjelpe deg.

Søvn. Mange med binyreinsufficiens har søvnproblemer. Bruk søvnråd som å stenge av alle skjermer fra kl 20, innstill deg på hvilemodus, legg bort stressende aktiviteter. Demp gjerne belysningen, slik at kroppen får mulighet til å lage melatonin. Les en bok, eller lytt til rolig musikk.

Fjern det som tapper deg for energi. Fjern det fra livet ditt nå, så langt det er mulig, enten det er gjøremål eller mennesker (slike finnes, de fleste kjenner noen som suger all energi ut av deg, og gir null tilbake).

Lev her og nå. Aksepter at akkurat nå er du på bunnen! Akkurat nå mestrer du nesten ingenting. Du har mistet kontrollen. Aksepter det. Du kan alikevel ikke endre situasjonen ved å stritte i mot. Forsøk å finne noe å glede deg over, små nytelser selv om verdenen din akkurat nå har skrumpet inn.

Lær deg å si et høflig NEI! Mange vil kanskje besøke deg hvis du sier du er syk. Kanskje orker du ikke det akkurat nå. Forklar dem at besøk er på dine premisser, hvor mange, hvem og hvor lenge. Og at du er konge eller dronning med mottagelse fra sofaen, og at det serveres ingenting mens de er på besøk (men de må gjerne støvsuge eller vaske doen!). Kanskje må du også jobbe med grensesetting, høflige nei i forhold til din nære familie. Dette er ikke avvisning. Det er å beskytte deg fra å bli ytterligere syk.

Husk at du ikke er sykdommen din. Den er noe du har, men du selv er noe mye, mye mer enn å være hypotyreot og binyrebarksyk. Ikke vær et offer. Bli et handlende menneske. Ta aktivt del i ditt eget helbred (4)!

Trening.Fysisk aktivitet tilpasses energinivået. Trening øker utslippet av adrenalin. Dette kan gi en midlertidig opplevelse av økt energi. Med mindre dette følges opp med hvile, kan for mye aktivitet trigge nye kræsj. Totalt sengeleie er ikke nødvendigvis det beste, tilpasset lett yoga, mindfullness eller annen lett trening kan være positivt inntil du gradvis orker mer.

Salt. Mange har lave natriumnivåer og har stor nytte av økt inntak av salt for å støtte binyrene.

C-vitaminer. Mennesket sluttet sannsannligvis etter en katastrofe for mange tusen år siden å produsere C-vitamin. Binyrene trenger C-vitaminer. Flere leger som skriver om binyreinsifficiens anbefaler inntak av C-vitaminer (5).

Kilder:

  1. http://jcem.endojournals.org/content/93/6/2300.full
  2. http://hypo2.info/component/content/article/245-bli-frisk-med-t3-av-paul-robinson
  3. http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptogens
  4. http://www.sonjas-stoffskifteforum.info/showthread.php?t=7954&page=2 #14
  5. http://www.drrind.com/therapies/adrenal-support-recommendation-sheet

Andre lenker:

http://www.holtorfmed.com/blog/adrenal-health-understanding-the-adrenal-and-thyroid-connection/

http://www.hormone.org/Public/upload/Adrenal-Fatigue-Web.pdf

https://www.pediatriccareonline.org/pco/ub/citation/11502777/Hypothalamo_pituitary_adrenal_axis_dysfunction_in_chronic_fatigue_syndrome_and_the_effects_of_low_dose_hydrocortisone_therapy_?amod=aapea&login=true&nfstatus=401&nftoken=00000000-0000-0000-0000-000000000000&nfstatusdescription=ERROR%3a+No+local+token

http://thyroid.about.com/cs/endocrinology/a/adrenal.htm

IMG_2191