Vanlige følgetilstander av thyroideasykdommer
For endel thyroideapasienter fungerer ikke verken ordinær behandling (Levaxin), eller behandling med bio-identiske hormoner tilfredsstillende. Etter å ha samlet mange pasienthistorier ser vi at årsaken som regel er at de på grunn av for sen diagnostisering, feildiagnostisering, manglende behandling eller feilbehandling har utviklet sekundærtilstander.
Vi har også sett at de som har blitt behandlet for sekundærtilstander ofte får bedre livskvalitet. For noen er dessverre situasjonen den at de aldri blir helt bra.
Årsaken til at en del får flere sykdomstilstander er gjerne at de allerede har en autoimmun reaksjon i kroppen. Har man f eks Hashimotots eller Graves, de vanligset formene for lavt og høyt stoffskifte, er disse autoimmune sykdommer, og det er ofte slik at har man først fått en autoimmun sykdom, så får man flere. Dessverre er det slik at leger i liten grad behandler den autoimmune delen av sykdommen men heller behandler følgene av at man har en autoimmun reaksjon. Hvis man har et immunforsvar som bryter ned vevet i skjoldbruskkjertelen, så vil man etterhvert få en stoffskiftesykdom. Men det er da den autoimmune sykdommen som er primærsykdommen. Stoffskiftesykdommen blir da en konsekvens av at man ikke gjør noe med feilreaksjonen i immunsystemet.
Det er kjent at har man først fått en autoimmun lidelse får man ofte flere. Men så lenge leger ikke behandler problemet med immunforsvaret vil det noen ganger bli en slags kaskadeeffekt, slik at system etter system, eller organ etter organ, etterhvert blir offer for det autoimmune angrepet.
Da det ikke er gjort noen forskning på dette som vi til nå har klart å finne, har vi måttet undesøke dette selv, og basert på pasienthistoriene vi og organisasjoner i andre land har samlet ser vi, basert utelukkende på empiriske data, at de vanligste sekundærtilstandene er:
At man ikke blir kvitt symptomene på stoffskiftesykdommene sine, eller at noen av disse delvis henger igjen – slik som tiltaksløshet, hjernetåke, lavt energinivå og så videre
Glutenintoleranse, laktoseintoleranse og andre former for matintoleranse
Allergi
Manglende evne til å bygge muskelmasse, slik at trening blir ineffektivt og faktisk gjør en del pasienter dårligere
Candida
Diabetes, revmatisme, Fibromyalgi og andre autoimmune sykdommer
Mentale lidelser som depresjoner og angst
Alvorlig og kronisk vitamin- og mineralmangel, herunder særlig anemi og D-vitaminmangel
Manglende evne til næringsopptak i tarmen
Problemer med binyrene, ofte det som kalles mild binyresvikt eller binyretretthet
Lav stresstoleranse
Større sårbarhet for visse krefttyper som leverkreft
Infertilitet og å få barn med problemer som Asbergers. Vi ser også at det er en genetisk komponent slik at thyroideasykdommer ofte går i arv
Hjerteproblemer som arytmi
Redusert immunforsvar
Redusert motorisk kontroll («klossete»)
Glemsomhet eller demens
Generelt nedsatt funksjonsevne
