Mangel og thyroidforstyrrelser

Om Vitamin D

Vitamin D er et fettløselig vitamin som spiller en rolle i balansen av kalsium i kroppen. De to typene vi møter er vitamin D2 og D3.
Vitamin D2 er produsert av planter og vitamin D3 er produsert fra kolesterol i kroppen etter eksponering for solen.
Studier har vist at inntak av uansett i hvilken form, kan de være effektiv i å opprettholde sirkulerende vitamin D-nivåer. Selv om vitamin D ikke er funnet i naturlig i mange i matvarer, kan det inntas i berikede matvarer som i f.eks melk.
Vitamin D kan også inntas som et supplement – enten som D2 kalt ergocalciferol eller D3 kalt cholecalciferol.
I leveren, blir cholecalciferol – vitamin D3 omdannet til calcidiol, som også er kjent som calcifediol 25-dihydroksykalsiferol eller 25-hydroksyvitamin D3 – forkortet 25 (OH) D3.
Ergocalciferol – vitamin D2 omdannes i leveren til 25-hydroxyergocalciferol, også kjent som 25-hydroksyvitamin D2 – forkortet 25 (OH) D2.
Dette er de to spesifikke vitamin D-metabolitter som er målt i serum for å fastslå en persons vitamin D-status.
En del av calcidiol omdannes i nyrene til calcitriol, den biologisk aktive formen av vitamin D.
Calcitriol sirkulerer som et hormon i blodet og regulerer konsentrasjonen av kalsium og fosfat i blodet, promoterer sunn vekst og remodellering av beinet. Calcitriol påvirker også nevromuskulært og immunforsvaret.

Skjoldkjertelfunksjon
Skjoldkjertelen er plassert foran på halsen, og spiller en viktig rolle i en rekke funksjoner, som regulering av stoffskiftet og kalsiumbalansen. Skjoldkjertelen produserer thyroidhormon fra jod i en rekke ulike former som T4 – fire jodatomer, T3 – trijodtyronin, T2 – dijodtyronine og T1 – monojodtyronine. T3 og T4 er syntetisert fra jod og tyrosin.
Skjoldkjertelstimulerende hormon, også kjent som TSH eller thyrotropin, er et hormon som stimulerer skjoldkjertelen til å produsere tyroksin T4 og deretter trijodtyronin T3 som stimulerer metabolismen av nesten alle vev i kroppen. Det er glykoprotein hormon syntetisert og utskilt av thyrotropeceller i fremre hypofyse som regulerer endokrine funksjoner av skjoldkjertelen.

Vitamin D og funksjon i skjoldkjertelen
En studie presentert på European Congress of Endocrinology i 2011 undersøkte samspillet mellom serum vitamin D-nivåer og TSH hos pasienter med en autoimmun thyroidtilstand kalt Hashimotos tyreoiditt.
Forfatterne fant en signifikant negativ korrelasjon mellom serum vitamin D-nivåer og sirkulerende nivåer av TSH, noe som betyr at lave nivåer av vitamin D var assosiert med forverret funksjon i skjoldkjertelen hos disse pasientene.
Lignende funn ble funnet i en studie publisert i tidsskriftet «Thyroid», som konkluderte med at vitamin D-mangel er forbundet med dårligere funksjon i skjoldkjertelen og med autoimmun tyreoiditt. Selv om disse tidlige funnene er spennende, advarte forfatterne for ytterligere forskning på samspillet mellom vitamin D og funksjoner i skjoldkjertelen for å fastslå en årsak-virkning før anbefalinger om dosering.

Relasjon mellom vitamin D og kalsium
Mens vitamin D generelt er ansett som trygt, kan overforbruk gi negative effekter. Den øverste grensen for vitamin D hos voksne er 4000 internasjonale enheter. Ved mangel, vil problemene med overskytende vitamin D komme fra forandringer i kalsiumnivåene.
Høye nivåer av kalsium som oppstår ved store doser vitamin D, kan gi dårlig matlyst, kvalme og oppkast, tretthet, svakhet, hyppig vannlating og nyreproblemer. Som med alle supplement, bør du diskutere med legen hvordan å ta vitamin D tilskudd for å sikre at det er trygt for deg.
Vitamin D-mangel kan også oppstå grunnet utvikling av aterosklerose og koronar hjertesykdom.
Lave nivåer av 25 (OH) D3 er assosiert med høyere risiko for hjerteinfarkt, og er også forbundet med koronarsykdom.

Vitamin D hjelper å ”slukke branner”
Vitamin D spiller en avgjørende rolle i å modulere immunforsvaret og nedregulere betennelse når ”ilden brenner” og det blir ”for varmt”.
Vitamin D kan til og med hemme utvikling av autoimmune sykdommer som IBD (irritabel tarm sykdom), RA (leddgikt) og MS (multiple sklerose). Immunforsvaret er veldig avhengig av vitamin D for å roe det ned ved å regulere T-celler (T-celle/T-lymfocytt er et hvitt blodlegeme som spiller en sentral rolle i immunforsvaret) og cytokiner. (Cytokiner er en stor gruppe proteiner eller signalstoffer som produseres i mange celletyper og regulerer vekst, celledød, differensiering og funksjon i immunceller og en rekke andre målceller).
Ved vitamin D-mangler, vil betennelser rase rundt som et godstog ute av kontroll.
Vitamin D-mangel i cøliakere kan gjøre en lekk tarm og betennelser verre. Derfor er det viktig med et supplement for alle med cøliaki og kronisk tarmbetennelse.

Hvilke D vitamin-nivå er anbefalt?
Før du supplerer med vitamin D må du finne ut om du faktisk trenger det. Få tatt en blodprøve for å sjekke serumnivåer for vitamin D, 25 Hydroksy, en vanlig test som de fleste leger kan bestille.

Trener Mark Sisson anbefaler serum nivåer mellom 50-60 ng / ml.
Akupunktør Chris Kresser anbefaler serum nivåer mellom 35-50 ng / ml .
Vitamin D Council anbefaler serum nivåer mellom 50-80 ng / ml.
Har du lave nivå av vitamin D-nivå, er det på tide å få det naturlig eller med supplement.

Få naturlig D-vitamin ute i sola
Den mest naturlige måten å få vitamin D er fra sola, men det avhenger av flere faktorer, som hvor du bor. I Norge vil ca 20-30 minutter i sola midt på dagen, i bar overkropp produsere 10 000 IU. Du kan også bruke en fancy kalkulator fra NILU -Norsk institutt for luftforskning, for å beregne hvor mange IE (internasjonale enheter) du får av å være ute.
Er forholdene ikke ideelle for soleksponering, vil supplement med vitamin D3 være et godt alternativ.

Supplement med vitamin D3
Mengden vitamin D en person trenger er veldig individuelt. Det avhenger av hvor lenge du er utsatt for sol hver dag, tiden på året og hvor godt du absorberer næringsstoffer fra maten.
En studie med alvorlige tilfeller cøliaki og akutt vitamin D-mangel, viste at de burde supplere med 50.000 IU 1-3 ganger i uka frem til forbedret tarmhelsen og de hadde fått riktige vitamin D-nivåer.
Mark Sisson anbefaler 4000 IU er daglig for å opprettholde serumnivåer mellom 50-60 ng / ml.
Chris Kresser anbefaler mellom 2000 – 5000 IU er daglig for å opprettholde serumnivåer mellom 35-50 ng / ml.
Vitamin D Council anbefaler minimum 1000 IE per 11,36 kg kroppsvekt, og for voksne og ungdom å ta minst 5000 IU de dager de ikke får noen soleksponering.
Uansett hvor mye du må supplere med, er det viktig å teste serum i blodet regelmessig for å finjustere mengden du tar. Basert på årstiden vil det endre seg etter hva du spiser, stress nivå, hvor godt du absorbere næringsstoffer etc.

Betydningen av hudceller Th2 – Th3
Vitamin D-mangel har vært forbundet med en rekke autoimmune sykdommer i vitenskapelig litteratur. Vitamin D spiller en viktig rolle i å balansere Th1 (cellemediert) og Th2 (humoral) i immunsystemet. Det gjør den ved å påvirke T – regulatoriske (Th3) celler, som regulerer uttrykket og differensiering av Th1 og Th2-celler.
Etter antigensensibilisering vil hukommelses-T-celler gjenkjenne huden som sitt organ og resirkulere mellom blod, huddrenerende lymfeknuter og hud. T-lymfocytter medierer de vanligste kronisk inflammatoriske hudsykdommene slik som Th1-cellene ved psoriasis og Th2-cellene ved atopisk dermatitt.
Ved atopisk dermatitt kan CLA-positive T-cellene være CD4-positive Th2-celler som f.eks. kan ha antigenspesifisitet mot husstøvmidd. Ved psoriasis er det vist at T-celleinfiltrasjonen gir lokal produksjon av Th1-cytokiner. I tidlig fase ved atopisk dermatitt er det dominans av Th2-cytokiner.
(CLA – Conjugated linoleic acid er en blanding av forskjellige isomerer eller kjemiske former av linolsyre)

Vitamin D-mangel og AITD
Vitamin D-mangel er også spesielt forbundet med autoimmune stoffskiftesykdommer (AITD), og har vist seg å bruke autoimmunmediert skjoldkjerteldysfunksjon.
Vitamin D har en annen lite kjent rolle; – den regulerer insulinsekresjon og følsomhet, og balanserer blodsukkeret. Vitamin D-mangel assosieres med insulinresistens, insulinresistens og dysglyemcia påvirker skjoldkjertelens fysiologi på mange måter.

Vitamin D fra sollyset er avhengig av kolesterol
Forskning gjennom de siste to tiårene har vist en rekke mekanismer som reduserer opptak, produksjon og biologisk aktivitet av vitamin D i kroppen.
Ettersom vitamin D absorberes i tynntarmen, vil en lekk og betent mage-tarmkanalen reduserer opptaket av vitamin D. En lekk og betent mage-tarmkanalen er noe som er svært vanlig hos personer med lav funksjon i skjoldbruskkjertelen.
Høyt kortisolnivå forårsaket av stress eller medisiner, er assosiert med lavere vitamin 25 (OH) D-nivåer.
Syntese av aktivt vitamin D fra sollys avhenger av kolesterol. Stresshormoner er også laget av kolesterol. Når legemet er i en høy stressrespons, blir det meste av kolesterolet brukt til å lage kortisol og da blir det ikke nok til overs for vitamin D-produksjon.

Hva som svekker opptak av vitamin D
Fedme reduserer den biologiske aktiviteten av vitamin D. Fete mennesker har lavere serumnivåer av vitamin D fordi det blir tatt opp i fettcellene.
Fordi vitamin D er et fett-løselig vitamin, betyr det at fett må til for å bli absorbert. Å ikke spise nok fett eller ikke kunne bearbeider fett tilstrekkelig, reduserer absorpsjon av vitamin D.
Folk på lav-fett diett og folk med svekket fettopptaket som IBS (irritable tarmsyndrom), IBD (kronisk inflammatorisk tarmsykdom), galleblære eller leversykdom kan få lave nivå av vitamin 25 (OH) D.

En rekke legemidler reduserer absorpsjonen eller biologisk aktivitet av vitamin 25 (OH) D, og dessverre er de mest populære og ofte foreskrevene legemidler; syrenøytraliserende midler, hormontilskudd, kortikosteroider, antikoagulantia og blodfortynnende.
Aldring reduserer konvertering av sollys til vitamin 25-OH-D.
Betennelse av enhver type reduserer utnyttelsen av vitamin 25-OH-D.

Fettløselige vitamin A, D og K2 arbeider i synergi
Forsker Chris Masterjohns ferskere rapport, viser til skadelige effekter av vitamin toksisk dose D vitamin delvis forårsakes av tilsvarende mangel på vitamin A og K2. De fettløselige vitaminene A, D og K2 arbeider i synergi.
Masterjohns hypotese øker muligheten for at de høyere nivåer av vitamin 25 (OH) D som ble koblet med lavere beintetthet og hjertesykdom, kan være trygge hvis vitamin A & K2-nivåer er tilstrekkelige. Dette er ikke klinisk bevist.
Forskningen viser at 35 ng/ml er det laveste nivået for optimal funksjon for friske mennesker. Men folk med autoimmune skjoldkjertel forstyrrelse er ikke sunne. De har ofte betennelser, stress, overvekt, VDR (Vitamin D Receptor) polymorfisme og andre faktorer som svekker dens produksjon, absorpsjon og utnyttelse av vitamin 25 (OH) D.
Dette tyder på at minimumnivå av vitamin 25 (OH) D for de med AITD (Autoimmune Thyroid Disease) kan være betydelig høyere enn for friske mennesker.
En forsiktig utprøving av serumnivåene til 60-70 ng/ml og ved bedrede symptomer på disse nivå, kan en vedlikeholdsdose være bra mens legen ser etter kliniske tegn på vitamin D-toksisitet.

Vitamin D-toksisitet og kalsium
Vitamin D-toksisitet vises i flere tilstander som nyrestein, lav appetitt, kvalme, oppkast, tørste, økt urinering, svakhet og nervøsitet.
NB! Nyrestein er også et tegn på vitamin K2 mangel.
Kalsiumnivået i serum bør også kontrolleres, fordi forhøyet kalsium i blodet er et tegn på vitamin D-toksisitet og en betydelig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer, spesielt ved vitamin K2 mangel. Kalsium nivåer over 11-12 mg/dl eller 2,8 til 3 mmol / L er tegn på vitamin D-toksisitet.
Derfor bør pasienten også sørge for å få tilstrekkelige mengder vitamin K2 og vitamin A i kosten.

Vitaminkilder:
Vitamin A finnes i innmat, tran, hel-melk og fløte fra gressfórede kuer.
Vitamin K2 er fermentert mat som nattō (en tradisjonell japansk matrett, laget av gjærede soyabønner og rikt på protein), harde oster og kefir samt eggeplommer og smør fra gressfórede kuer. Hvis pasienten ikke tåler fermentert mat, kan man også bruke et vitamin K2 supplement (MK-4/MK-7 combo).

Med tiden kan vi håpe at det kommer en av forskningseksplosjon på vitamin D som vil føre til mer klarhet i spørsmålet om aktuelle serum vitamin 25 (OH) D nivåer for folk med autoimmune sykdommer. Nå baseres funn på kliniske resultater og anekdotiske rapporter.

Oppdagelsen av vitamin D i 1922
Vitamin D – calsiferol, har flere metabolitter eller former. Da vitaminet ble oppdaget i 1922 ble det kalt et vitamin, mens det egentlig ikke er et vitamin fordi kroppen kan produsere det selv ved eksponering for sollys.
Ved sollys syntesers vitaminet til aktive metabolitt, mens gjennom kosten blir det lagret i fettvev som videre kan omdannes til aktiv metabolitt. D-vitamin er rent molekylært strukturert som et hormon eller nærmere bestemt et secosteroid, pga av dens funksjon i kroppen.
D2 – ergocalciferol fra planter og D3 – cholekalsiferol fra f.eks fet fisk er de D-vitaminformer vi finner i sjømat og andre kostkilder.
Calciodol D3 er metabolitten som dannes i leveren fra D3 eller D2, i kost som sjømat ol. Når en snakker om «mangel» er det som regel kun denne metabolitten som måles.
Calciotriol, mer spesifikt 1,25-Dihydroxyvitamin D3, er den aktive metabolitten av D-vitaminet, klassifisert som hormonell kontroll-substans for kalsium-metabolisme. Denne blir dannet fra calciodol i nyrene, og er av stor betydning for en rekke funksjoner i menneskekroppen. Forløperen calciodol har ingen bestemt funksjon utover å være forløper til calciotriol.1] Når en snakker om D-vitamin mangel er det oftest kun basert på måling av calciodol, egentlig på et litt mangelfullt grunnlag.
VDR-reseptorer blir aktivert av calciotriol.
Forståelsen av den fullstendige rollen til VDR-reseptoren i celler, er ikke helt klar, men vitenskap viser at den er tett knyttet opp mot immunforsvaret og en rekke andre funksjoner.
Dr. Anthony W. Norman, en anerkjent professor emeritus i biokjemi og biomedisin ved Universitetet i California, oppdaget 1,25-D og har viet sitt liv til å studere D-vitaminet fra et rent biologisk hold.
Ved eksponering for sollys produseres aktiv metabolitt (calciotriol) direkte fra 7-dehydrocholesterol i huden.
Fordi D-vitamin er fettløselig skilles det ikke ut i urinen. Derfor bør man ikke ta store doser vitamin D, fordi det da vil hope seg opp i kroppen.
Andre fettløselige vitaminer som før nevnt er A, E og K.

Tyroidea og mal-absorpsjon (dårlig næringsopptak)
Siden problemer med mal-absorpsjon ofte henger sammen med lavt stoffskifte, bør du sørge for å ta et godt multivitamin/mineraltilskudd. En god helsekostforretning fører stort sett naturlige preparater, ikke syntetiske. Fordi vi trenger ganske høye nivåer av både jern – ferritin og B12, så bør du vurdere å ta ekstra tilskudd av disse basert på blodprøvene dine. I noen tilfeller kan det bli nødvendig å få jern og B12 i sprøyteform, dersom du har veldig dårlig opptak av dette i tarmen.

Anbefalt daglig inntak av vitamin D revurderes for tiden. Det er nå dokumentert at daglig tilskudd av vitamin D helt opp til 10 000 IU ikke gir fare for forgiftning eller overdosering hos ellers friske mennesker – men da den animalske varianten i form av rent D3 cholecalciferol.
Alle tidligere beskrevne tilfeller av forgiftning skal visstnok skyldes den vegetabilske varianten D2 ergokalciferol. Den er dessuten halvparten så biologisk aktiv i kroppen. Linus Pauling Institute ved Oregon State University, USA anbefaler nedre grense i referanseområdet for blodprøver av 25 (OH) vitamin D, bør heves til 75 eller 80 nmol/L – fra dagens 50 nmol/L, og fastslår at daglig tilskudd for individer som ikke får vitamin D fra sollys må opp i minst 800-1000 IU for å oppnå et slikt nivå.

Mineralertilskudd ved anti-TPO
Antistoffer anti-TPO kan i seg selv gjøre at man føler seg syk, dersom det blir høyt. Her er det godt dokumentert at tilskudd av selen kan redusere antistoffer og også bidra til en bedre konvertering fra T4 til T3.
Legg til et daglig inntak på 200 µg selen blant tilskuddene, og at du samtidig får i deg 10 mg sink og 500 µg kobber.

Mineralertilskudd ved Hashimotos
Jod er et tveegget sverd for dem med Hashimotos. De trenger litt jod så lenge skjoldkjertelen fremdeles produserer hormoner – men hvis de får for mye kan de bli dårlige av det.
Jod brukes kun i skjoldkjertelen til produksjon av tyroksin, og ingen andre steder i kroppen. Dersom egenproduksjonen av tyroksin har opphørt, kan du like gjerne styre helt unna jod.
Dersom du har en restproduksjon av tyroksin, kan du vurdere å bruke et kosttilskudd som inneholder litt jod – men husk at vi har ganske mange jodkilder i det norske kostholdet, f.eks fisk og annen sjømat, så for de fleste er det unødvendig med ekstra tilskudd jod.

Autoimmun sykdom og antioksidanter
De som lider av en autoimmun sykdom, anbefales å få i seg mye antioksidanter.  Vitamin C, A og E har rikelig med essensielle fettsyrer omega 3 og litt omega 6. Hypotyreose fører til dårligere konversjon av betakaroten til A-vitamin som kan brukes i kroppen, og dette kan føre til at huden får en gulfarge.

Spesielt rød palmeolje er rik på antioksidanter og vitamin E. Gjennom historien har palmeolje fungert som primær kilde til fett for utallige mennesker. Dens ernæringsmessige og helbredende egenskaper har vært kjent i generasjoner. Før moderne medisin, var rød palmeolje brukt for omtrent alle sykdommer i mange deler av Afrika. Når man ble syk, tok man en kopp rød palmeolje.

Rød palmeolje gir nødvendige fett og vitamin A, og er den rikeste kilden til provitamin A karotener, beta- og alfakaroten, 15 ganger mer provitamin A karoten enn gulrøtter og 300 ganger mer enn tomater. Dette har gjort det til en verdifull ressurs ved behandling av vitamin A-mangel. En teskje rød palmeolje gir barn den daglige anbefaler dose vitamin A. Ammende mødre oppfordres til å supplere kosten med palmeolje for å berike morsmelken med vitamin. Studier viser at man kan doble eller tredoble mengden vitamin A i morsmelk å føye rød palmeolje til kostholdet.

Unngå helst goitrogen mat
Det finnes en del matvarer som inneholder substanser som kan danne såkalte «goitrogener» i kroppen. Goitrogener kan føre til struma («goiter») og dermed redusert funksjon i skjoldkjertelen.

Det er altså ikke gunstig for folk med lavt stoffskifte å spise følgende matvarer – derimot er det gunstig for dem med høyt stoffskifte å spise store mengder av disse:
valnøtter, mandler, peanøtter, pinjekjerner og cassava (tapioka) –
en del grønnsaker; blomkål, broccoli, rosenkål, kål, turnips, sennepsblader og spinat og soya. 

Dersom man koker disse matvarene, vil det nøytralisere goitrogenene. Har du lavt stoffskifte og vil spise slik mat, bør du altså sørge for at den er skikkelig kokt først.

Ellers gjelder måtehold for deg med lavt stoffskifte; du kan spise ca én porsjon daglig, men ikke mer.
Har du derimot høyt stoffskifte, bør du sørge for å spise rikelige mengder av slike matvarer, og helst rå.

Kilder:

http://archinte.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=414285
http://chriskresser.com/surprising-new-vitamin-d-research-the-myth-of-multi-tasking-and-how-the-internet-is-rewiring-our-brains
http://chriskresser.com/the-role-of-vitamin-d-deficiency-in-thyroid-disorders
http://healthyeating.sfgate.com/vitamin-d3-thyroid-function-7261.html
http://snl.no/essensielle_fettsyrer
http://tidsskriftet.no/article/512478/
http://www.coconutresearchcenter.org/article%20red%20palm%20oil.htm
http://www.grassfedgeek.com/2013/05/vitamin-d-optimization-sunlight-or.html
http://www.hormonesmatter.com/vitamin-d3-and-thyroid-health/
http://www.stoffskifte.info/selvhjelp.html
http://www.thyroid-info.com/articles/topsupplements.htm
http://www.vitamindcouncil.org/