I Norge er melk en feiret og vanlig del av det generelle kostholdet som forekommer i det meste av mat, enten direkte eller i som tilsetninger i ulike former. Men idag øker antallet mennesker som utvikler allergier, og melken utgjør et problem for stadig flere. Derfor er det viktig å skille mellom ulike former for intoleranser, ikke minst ettersom ulike former for melkeallergier forveksles og begreper brukes feil.
Laktoseintoleranse og melkeproteinintoleranse er to vidt forskjellige ting, men den mindre kjente melkeproteinintoleransen feiltolkes ofte som laktoseintoleranse.
Laktoseintoleranse
Når man lider av laktoseintoleranse betyr det at man ikke kan bryte ned melkesukkeret i tarmkanalern. Hvis en med laktoseintoleranse får i seg laktose skaper en gjæringsprosess i tarmen hvilket gir luft i magen, diaré og smerter. Årsaken er at laktose brukes som energi for visse bakterier.
Man kan ha både primær og sekundær laktoseintoleranse.
Ved primær laktoseintoleranse mangler man enzymene som er nødvendige for å bryte ned laktosen. Ved sekundær laktoseintoleranse har man anlegg for å produsere de nødvendige enzymer, men klarer likevel ikke å bryte ned laktosen. Dette kan skyldes skader på tarmene/tarmtottene. Dette igjen kan ofte ha sin opprinnelse i andre (ofte udiagnostiserte) matallergier som f eks glutenintoleranse.
Laktoseintoleranse er i sterk økning i befolkningen. Hvor mange som kan ha dette i Norge er omdiskutert, men lenge har det vært antatt at det dreier seg om ca 3% av befolkningen. Dog bør det nevnes at de forskjellige typer allergier mot melk er vanligere i andre deler av verden. De siste tiårs innvandring fra utenfor Europa har nok bidratt også til at det blir mer vanlig med laktoseintoleranse og melkeproteinintoleranse generelt i befolkningen i Norge (man regner med at 80-90% av befolkningen i Asia ikke tåler kumelk). Man mener nå at allergier mot melk kan ramme opp mot 8-10% av Norges befolkning Laktoseintoleranse forekommer oftest hos litt eldre barn og hos voksne
Melkeproteinallergi eller melkeproteinintoleranse
Dersom man er allergisk mot melkeproteiner reagerer kroppens immunforsvar på visse proteiner i melk. Får man i seg melk produserer kroppen immunoglobulinet E-antistoffer for å nøytralisere melkeproteinet. Akkurat som ved andre allergier husker kroppen stoffet, og neste gang du kommer i kontakt med allergenet kjenner immunforsvaret det igjen og sender ut antistoffer. Kroppen slipper også ut histaminer og andre kjemikalier.
Histamin kan gi opphav til mange andre allergiske reaksjoner som høysnue, kløende øyne, tørrhet i halsen, utslett, illebefinnende, diaré, anafylaktisk sjokk, tretthet, lavt energinivå, søvnproblemer etc.
Melkeproteinallergi tror man kommer tidlig i livet, men det er relativt uvanlig. Ca 2% av alle spedbarn reagerer på melkeproteinet når de begynner å få fast føde, men en del barn reagerer allerede når de blig ammet om mor får i seg melkeprodukter. Om en allergiker får i seg melkeprotein opplever noen å få symptomer umiddelbart, mens det for andre kan ta lengre tid
Umiddelbare symptomer:
Utslett
Tungpustethet
Oppkast
I særdeles alvorlige tilfeller, skjønt dette er meget uvanlig, kan personen få anafylaktisk sjokk
Symptomer som kan merkes over tid er:
Rennende øyne og nese
Hoste samt tungpustethet og hvesende pust
Kolikk og diaré, løs avføring som kan være blodig
Utslett som klør
Kramper i magen
IMG_0363
Hva kan man gjøre?
Ved laktoseintoleranse kan man bruke ulike preparater for å få i seg laktaseenzymer slik at kroppen kan fordøye laktosen. Dette hjelper dog ikke alle.  Det finnes ganske mange laktosefrie produkter på markedet. Laktose og laktosemonohydrat er vanlig i medisiner, men man kan søke om å få laktosefrie medisiner hvis man er overfølsom. Som regel må man søke på en spesiell lisens til Legemiddelverket for å få dette.
Melkeproteinintoleranse er vanskeligere, da må man unngå å få i seg melk. Noen tåler geitemelk og sauemelk i en viss mengde, men dette gjelder ikke alle. Man kan erstatte melk med andre produkter (heldigvis begynner det å bli større utvalg tilgjengelig i Norge nå) slik som soyamelk, havremelk, rismelk, hasselnætt-eller mandelmelk, hampmelk etc. Dett finnes også melkefri youghurt, creme fraiche, margarin, smør og lignende produkter.
Visse personer som lider av melkeprotieinintoleranse kan spise ghee, en indisk smørolje det en stor del av proteinet er fjernet. Igjen – dette gjelder ikke alle, men det kommer an på hvor følsom man er. Personer med melkeproteinintoleranse har en større risiko for å bli rammet av andre matallergier. Det enkleste for å finne ut om man reagerer på melkeprotein eller laktose er å unngå all melk i sin helhet i minst to måneder. Det betyr at man f eks må lese innholdsfortegnelsen bak på absolutt alt man kjøper. Ofte er det melk i «rene» kjøttprodukter, blandet inn i krydderblandinger etc. Deretter kan man forsøke å reintrodusere melk i kosten og se om man får reaksjoner på det.
Snakk ellers med legen din om hva slags tester man kan ta.
Lenker for mer lesning om disse emnene: