Hypofysen er en liten kjertel på størrelse med et kirsebær. Kjertelen er delt inn i to deler, den fremre lapp og bakre lapp.

Forlappen består av endokrine celler og blodårer, og aktiveres av hormoner som sendes ut fra hypothalamus. Forlappen produserer syv ulike hormoner:
1. Adrenokortikotropt hormon (ACTH)
2. Thyroid-stimulerende hormon (TSH)
3. Luteiniserende hormon (LH)
4. Follikkelstimulerende hormon (FSH)
5. Prolaktin
6. Veksthormon (GH)
7. Melanocytt-stimulerende hormon (MSH)

Baklappen er ikke hormonproduserende og består av nervefibre, gliaceller og blodårer, en del av sentralnervesystemet. Hormonene som utskilles fra baklappen er vasopressin og oxytocin, som sirkulerer i blodet i oppløst form. Normalt produseres oxytocin i hypofysen, men naturen har også flere backupmuligheter. Oxytocin lages derfor også i livmoren, og er et av de få hormoner med positiv feedback-loop, som å stimulere frigjøring av oxytocin til livmorsammentrekning og å skape et bånd mellom mor og barn rett etter fødsel.

Pars intermedia er området mellom fremre og bakre hypofyselapp. Den inneholder tre typer celler – basofile, kromofobe og kolloid-fylte cyster. I fosterstadiet produserer dette området melanocytt-stimulerende hormon eller MSH som fører til at forårsaker frigjøring av melaninpigment i huden (pigment celler).

Hypofysebaklappen og hormonene som frigjøres fra hypofysebaklappen, Hormonene produseres av nervecellelegemene og transporteres i utløpere ned til hypofysebaklappen, hvor de lagres og frigjøres etter behov. Hypofysen frigjør hormoner som påvirker effekten av andre kjertler, som skjoldkjertelen, gonader (eggstokker og testikler) og binyrene. (Hormoner som stimulerer andre kjertler har endelse tropin).

Tyrotropin betyr bokstavelig talt å påvirke skjoldkjertelen. Tyro refererer til skjoldkjertelen, og tropin betyr at det er noe som påvirker en annen endokrin kjertel. Tyreotropin er et hormon som påvirker skjoldkjertelen. Tyrotropin stimulerer skjoldkjertelen til å utskille tyroksin (tetrajodtyronin – tetra fordi den har fire jodatomer) og en mindre mengde trijodthyronine (tri fordi den har tre jodatomer). Disse referert til som T4 og T3. Tyrotropin får skjoldkjertelen til å skille ut T4 og T3. T3 som er mer potent, slippes det mindre av det.

Hypofysen selv styres av hypothalamus, som sender sekreter og nerveimpulser til hypofysen.

hypofysen1

Sykdommer og skader
De fleste symptomene i forbindelse med sykdommer i hypofysen skyldes endringer i utskillelsen av ett eller flere av hypofysehormonene. Økt utskillelse av veksthormon (GH) kan skyldes små svulster med GH-produserende celler (adenomer). Hos barn kan det føre til kjempevekst, og kan bli opp mot 2,5 m høye, med normale proporsjoner. Sykdommen utvikles først etter at avsluttet normal lengdevekst, for så å oppleve «pålagringsvekst». Knoklene blir tykkere, muskelmassen øker og bindevev i lærhuden blir tykkere. Spesielt rammes hender, føtter, hake, nese og lepper. Sykdomsbildet kalles akromegali (akro ‘fremspring’ og megale stor, kraftig).

hypofysen hender

Nedsatt GH-utskillelse er sjelden og fører til hypofysær dvergvekst dvs. dvergvekst med normale kroppsproporsjoner.

Overproduksjon av TSH fører til økt produksjon og frigjøring av skjoldkjertelhormonene T3, T4. Sykdomsbildet gir ofte fremstående øyne (eksoftalmus) og rastløshet (Basedows, også kalt Graves’, sykdom).

Nedsatt TSH-produksjon i hypofysen kan føre til nedsatt skjoldkjertelfunksjon – hypothyreose. Hypothyreose skyldes oftere andre årsaker f.eks. struma.

Overproduksjon av ACTH fører til overproduksjon av binyrebarkhormoner. Dette gir forstyrrelser i vann- og saltbalansen, tretthet, glukosuri og seksualforstyrrelser kalt Cushings syndrom.

Svikt i ACTH-produksjonen fører til binyrebarksvikt, et alvorlig sykdomsbilde som ligner Addisons sykdom.

Tilsvarende kan forstyrrelser i hypofysegonadotropiner FSH og LH, føre til forstyrrelser i seksualfunksjoner. Sheehans syndrom er en tilstand som rammer kvinner som opplever livstruende blodtap under eller etter fødsel, men kan opptre etter skade av hele hyopfyseforlappen. Man får mangel av et stort antall primære og sekundære hormoner.

Nevrohypofysens hormoner kan også svikte, f.eks. etter skade på de hypothalamiske nerveutløperne i hypofysestilken. Mangelen på antidiuretisk hormon (ADH) fører da til diabetes insipidus, som er en tilstand ved overdreven tørste og utskillelse av store mengder meget fortynnet urin. Nyrenes reabsorpsjon av vann blir dramatisk redusert. Pasientene skiller ut over 10 liter urin i døgnet og må drikke tilsvarendre mengde vann. Den samtidige mangel på oxytocin spiller en mindre rolle.

Hypofysesvulster er relativt sjeldne, og de fleste godartet. Men på grunn av plasseringen vil en hypofysesvulst vokse oppover, og til slutt vil de fleste trykk mot de optiske nervene og forårsaker synsproblemer.

Forskerne vet ikke hva som forårsaker hypofysesvulster, men undersøkelser viser seg å være arvelig. Multippel endokrin neoplasi, type I (MEN 1) øker risikoen for å utvikle hypofysesvulster, svulster i skjoldkjertelen og svulster i bukspyttkjertelen. Multippel endokrin neoplasi, type I (MEN 1) viser seg å være årsaken til omtrent alle arvede hypofysesvulster og kun tre prosent av alle hypofysesvulster.

Symptomene varierer avhengig av hvilken type svulst, hvordan den vokser og hvilke område i hypofysen som er berørt. Symptomer er forårsaket av et overskudd eller redusert produksjon av hypofysehormoner. Hver enkelt opplever symptomer forskjellig, og symptomene kan ligne de for andre sykdommer eller problemer. Kontakt alltid legen din for en diagnose.

Svulstene som ikke gir symptomer eller påvirker helsen, gjør at mange ikke blir diagnostisert., eller blir tilfeldig oppdaget under rutinemessig neuroradiologi.

Hypofysesvulster er klassifisert på flere måter. En metode er klassifisering om svulsten produserer et hypofysehormon, og type hormon som produseres:

ikke-funksjonelle adenomer (godartet svulst)
Disse svulstene er den vanligste typen av hypofyse svulst. De gjør ikke skille en ekstra mengde hormon og til de blir en viss størrelse, ikke personen ikke har noen symptomer. Når svulsten er stor nok, kan de forårsake hodepine og synsforstyrrelser.

Prolaktin-produserende tumorer
(over produksjon av mannlige kjønnshormoner)
Kvinner opplever overproduksjon av mannlige kjønnshormoner. Høye nivåer kan forårsake uregelmessig menstruasjon hos, eller menstruasjonen stopper opp. Den kan også forårsake unormal morsmelk produksjon (galaktoré).

Menn kan oppleve impotens – erektil dysfunksjon (ED), eller lav libido. Menn kan også få forstørret brystene, infertilitet, eller minndre kroppshår. Ubehandlet kan hodepine og synsforstyrrelser oppstå.

Adrenokortikotropt hormon (ACTH) (binyre-barkstimulerende hormon)
ACTH stimulerer binyrene til å lage glukokortikoider – steroider som påvirker metabolismen, er anti-inflammatorisk og immunsuppressive. Overproduksjon av ACTH, som denne type svulst produserer, kan forårsake Cushings syndrom. Symptomene på Cushings syndrom er fedme i ansiktet (måneansikt, selve kroppen, muskelsvekkelse, kalktap fra knoklene, høyt blodtrykk, for mye salt og vann i kroppen, samt for mye sukker som utskilles i urinen. Pasienten får dessuten ofte krum rygg, nedsatt kjønnsfunksjon, blir hårete og ben og armene blir tynn. ACTH-produserende svulster kan også føre til svekket bein.

Veksthormon-produserende svulster
Disse svulster skiller ut for mye veksthormon. Hos barn stimulerer for mye veksthormon veksten av nesten alle bein i kroppen. Når dette skjer, betegnes det som kjempevekst, funksjoner som økt høyde (over 2,5 m), rask vekst, leddsmerter og mye svette.
Hos voksne kalles en overproduksjon av veksthormon akromegali. Akromegali kan gi følgende symptomer:
– ekstra vekst hode, hender, føtter
– dypere stemme
– ansiktsendring skyldes ekstra vekst i ansiktsskjellettet
– stor avstanden mellom tennene på grunn av veksten i ansiktsskjellettet
– smerter i leddene
– thyroid hormon-produserende svulster

Disse svulstene kan bli store med spredning. Symptomer på hypertyreose kan omfatte:
– rask hjerterytme
– utilsiktet vekttap
– tremor
– økt appetitt
– følelsen av å være varm eller kald, eller som ikke tolererer kaldt
– problemer med å sovne
– angstfølelse
– hyppig avføring
– en klump foran på halsen, på grunn av en forstørret skjoldbruskkjertel

Kreft i hypofysen eller hypofyse karsinom, er sjeldne. De er generelt funnet i eldre personer, selv om de kan oppstå i alle aldre. Hypofyse karsinomer lager hormoner, akkurat som mange godartede hypofysesvulster gjør.

Hypofysesykdommene behandles dels medikamentelt ved å hemme effekten av et hormon som overproduseres, dels ved å tilføre et hormon som mangler. I sjeldnere tilfeller er det aktuelt med kirurgi.

hypofyse3

Hypothalamus, hypofysen og vevsområder. Pil indikerer vevsområder og feedback.

Kilder:
http://sml.snl.no/hypofysen
http://no.wikipedia.org/wiki/Hypothalamus
http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/imagepages/17227.htm
http://www.desiclinic.com/roman/pituitary-gland-tumors-539.html
http://thephysiotherapy.com/wp-content/uploads/2013/06/pitutury_thumb.jpg
http://encyclopedia.lubopitko-bg.com/The_Pituitary.html
http://sml.snl.no/.search?query=ACTH&search=%E2%86%92

Les mer:
Hypofysen
http://no.wikipedia.org/wiki/Hypofyse
http://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-nering/kroppen-var/hypofysen-15739.html
http://sml.snl.no/hypofysen
http://en.wikipedia.org/wiki/Hypothalamus

Hypothalamus
http://no.wikipedia.org/wiki/Hypothalamus
http://sml.snl.no/hypothalamus
http://nervsystemet.se/nsd/structure_142
http://en.wikipedia.org/wiki/Pituitary_gland